Mye kan tyde på at ingen målingsmetode er i stand til å fange opp utviklingen i et stadig mer omskiftelig politisk landskap.

Stein Sneve er journalist og kommentator

t i Avisa Nordland ..

Stein Sneve er journalist og kommentator t i Avisa Nordland .. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

AproposDe var ikke enige om så mye, Jonas Gahr Støre og Erna Solberg, under NRKs statsminstedebatt forrige uke. Ja, selv favorittgodisen var ulik.

Men en ting kunne de to samles om: Den eneste meningsmålingen som betyr noe er den som kommer 11. september. Kanskje er de så enige fordi dette fungere som en slags felles trøst.

For mens dagens meningsmålinger varsler et katastrofevalg for Jonas og Ap, er de nesten like klare på at det ser svart ut for Ernas og Høyres håp om fortsatt å få styre landet.

Nå er det en sannhet med modifikasjoner at meningsmålingene som kommer før valget ikke betyr noe for utfallet. De påvirker utvilsomt hvilke saker og fylker partiene prioriterer i valgkampens innspurt, og mange av politikernes utspill er en direkte følge av utviklingen på målingene.

Det er blant annet derfor partiene selv bestiller flere meningsmålinger før valget, og ikke overlater alt til mediene.

Meningsmålinger kan også ha en mer direkte effekt på velgerne.

De kan skape en selvforsterkende nedadgående spiral, som gjør det vanskelig å mobilisere.

Eller de kan ha motsatt effekt; de som trodde valgresultatet var gitt kan skremmes opp av sofaen for likevel å gi sitt bidrag.

Dette er effekter som er vanskelig å forutsi, og det kan være forklaringen på at meningsmålinger til tider bommer på valgresultatet.

Dog ikke i den grad de har gjort de siste årene. I enkelte land har det nærmest blitt regelen mer enn unntaket at måligene bommer grovt.

Det har både med måten målingene foretas på, og med det at mange velgere ikke er ærlige når de blir spurt, særlig de som har synpunkter de vet er omstridt blant mange.

En annen viktig faktor er velgernes økende utroskap. Stadig flere skifter parti fra gang til gang, og mange av dem gjør det bare dager eller timer før valget.

Norge har vært mindre rammet av dette enn andre land. Selv Aps tilnærmede kollaps på målingene den siste tiden er ikke i nærheten av det som har skjedd med søsterpartiene i Franskrike og Hellas.

Aps velger har dessuten i stor grad ikke gått til andre partier, de har satt seg på gjerdet. Der er det etter hvert begynt å bli trangt, på flere målinger svarer så mange som en million nordmenn at de ikke har bestemt seg for hva de skal stemme.

Kanskje ikke så rart da at meningsmålingene kommer i alle varianter; fra ytterpunktene blått flertall med Venstre under sperregrensen, til rødgrønt med Venstre over grensen.

Det sikrer antakelig at i hvert fall noen målinger treffer sånn noenlunde den 11. september. Men for meningsmålingene som sådan, er dette dårlig nytt.

Så enorme sprik skulle egentlig ikke vært mulig, selv om metodene varierer noe.

Mye kan tyde på at få - om noen - av disse metodene er i stand til å fange opp utvioklingen i et nytt og mer omskiftelig politisk landskap.

Det kan fort bli den viktigste lærdommen av denne valgkampene, uansett om vår neste statsminister blir hetende Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags