Mens ørna bygger nye reder i Saltdal, fortsetter rovdyrforvalterne å skite i egne reir.

De siste dagene har du nok en gang kunnet lese om fortvilte sauebønder i Saltdal. Du fikk sikkert også med deg saken om ørneparet som kom tilbake i Evenesdalen. Det nye ørnereiret beviser noe helt annet enn det domstolen og de sakkyndige la til grunn i rettssaken. Et viktig premiss der var at fellingen av den ene furua med det opprinnelige reiret ødela hele biotopen. Det er ikke tilfelle.

Naturens mangfold åpner for mange tolkninger av samspillet mellom husdyrhold og dyrelivet i villmarka. Det er derfor fortvilende at forvaltningen av rovvilt oppfattes som for arrogant og skråsikker. Det er også åpenbare grunner til å trekke kompetansen deres i tvil, samtidig som det reises en berettiget mistanke om at forvaltningen bare er til for rovvilt og ikke tar hensyn til beitenæringene.

At Rovdyrforvalterne i Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning, og fylkesmannsembetene ikke har troverdighet, er alvorlig. Det betyr at samfunnet ikke stoler på motivene bak beslutningene deres.

Som mandat har forvalterne Stortingets forlik om rovviltforvaltning. Dessverre et tvilsomt dokument. Årsaken er at Stortinget ikke fulgte de faglige rådene, men stort sett kranglet seg fram til hvem og hvor man måtte tåle hva av rovdyr.

Det er spesielt reindriften og sauedrifta i Nordland og Nord-Trøndelag som har tapt på rovviltpolitikken. Det skyldes at det er mye rovvilt både på svensk og norsk side. I tillegg gir topografien store utfordringer for å dokumentere, forske og gjennomføre jakt.

Det dårlige politiske håndverket har gitt fritt spillerom til rovviltforvalterne. Nå har de altså kastet seg over Saltdal. Her skal sauen flyttes vestover over E6. Rovviltforvalterne blir da med rette mistenkt for å sikre seg nok ett beskyttet revir for «sine» dyr. For ingen tror at ikke rovdyra flytter etter.

Saltdalssaken er et slik sett et alvorlig forvaltningsmessig inngrep. Områdene for rovvilt og beitedyr ble i rovviltforliket klart definert. Saltdal er beiteland, der forvaltningens ansvar er å sørge for at rovviltbestanden holdes i sjakk. Men det er her den nasjonale forvaltningen har sviktet og fortsetter å svikte.

Og er du glad i rovdyr, bør du i framtiden be om en mer saklig og objektiv fundert forvaltning. For nordmenn også på bygdene liker faktisk bjørn, ulv, jerv, gaupe og kongeørn. Alt man ønsker seg er virkemidler som balanserer hensynet til lokalsamfunnet og naturvern. Det har man ikke i dag. Dagens regime er kun egnet til å skape dype og varige konflikter.

Per Torbjørn Jystad, journalist