Det er ikke til å undres over at noen oppfattet dette som fiendtlig

DEL

MeningerLoddet er kastet. Fylkesmannen har talt, og Rødøys framtid ligger nå på kommunal- og moderniseringsminister Monica Mælands bord. Hun har tatt tøffe beslutninger før, og vil gjøre det igjen. Det gjenstår å se om hun vil gå for å partere Rødøy etter 180 år som egen kommune.

Det har skjedd før. For bare 46 år etter at Rødøy herred var opprettet, ble den nordlige delen utskilt og navngitt etter øya der kirka står – da Meløy kommune ble opprettet i 1884.

Det var flere innbyggerinitiativ som førte til at departementet i mai i fjor ba Fylkesmannen utrede mulige grensejusteringer i Rødøy. Det mest ekstreme innebar i realiteten at kommunen ville bli delt.

Det er ikke til å unders over at Rødøy fastland oppfattet dette som et fiendtlig forslag fra innbyggere i sør og på øyene. For tonen var ikke til å misforstå, og bekreftet en årelang klagestorm med en typisk fellesnevner for kommuner med lite penger og kompleks geografi, der ytterkantene ikke anerkjenner behovet for sentralisering. Gammelt nag og krangel om fordelingen av knappe ressurser blusset opp under den siste kommunereformen. Da landet politikerne på at Rødøy burde gå samlet inn i framtiden.

De som siden har kjempet for ei justering av grensene vil til Lurøy. Til Meløy var det visst ingen som ville. Nå kan dette skje likevel. Om ikke hele kommunen da havner i Lurøy. Et annet alternativ er at Rødøy blir partert og delt mellom Lurøy, Meløy og Rana, noe Mæland kan komme til å snuse på.

Det kan løse noen utfordringer, men ikke alle.

For en av Rødøys grunnleggende utfordringer er knyttet til geografi og skolekretser. Denne tjenesten kan nemlig ikke uten videre sentraliseres i øykommuner. For unger på fem-seks år kan vel ikke tvinges til å bruke båt som skoleskyss. Og det er dyrt å drifte ei øyskole uansett hvor ordføreren har kontoret sitt.

For eldre og uføre er det annerledes. Det lønner seg å la dem bo hjemme lengst mulig, men bare der hjemmesykepleie og andre helse- og omsorgstjenester kan ytes langs veiene. Straks det er snakk om ei øy, går ikke regnestykket opp – kanskje med unntak av Rødøya. Dette er en realitet også i andre kommuner. Det er bare å ta det inn over seg. Valget om å bosette seg på ei øy innebærer at du må flytte på deg når helsa svikter og du må ha mer pleie og omsorg enn det familien og naboene dine kan gi.

De vel 1.200 rødøyfjerdingene vil uansett tjene på å få sine tjenester administrert av en større kommune. Det handler både om at det blir mer penger igjen til tjenesteproduksjon når flere deler på å administrere dem, og at tilgangen på kompetanse blir mer tilfeldig jo lenger ut i periferien rådhuset ligger.

Og er det noe Rødøy trenger nå, er det nettopp en solid dose kompetanse. Det har rådmannen demonstrert en rekke ganger de siste årene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags