Om ikke lenge må kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland bestemme seg i saken om grensejustering mellom Rødøy og Lurøy.

Initiativet kom fra innbyggerne i et område som mener seg best tjent med å tilhøre Lurøy, nemlig Øresvik og Sørfjorden. Flere mente så at Selsøya og Nesøya, som begge er delt mellom Lurøy og Rødøy, burde bli heleide av Lurøy kommune.

Det førte til at innbyggere på Rødøya også ville mot sør. Den løsningen kan imidlertid ikke Mæland velge uten å gå veien om Stortinget. For da vil kommunen miste 43 prosent av innbyggerne sine og stå igjen med kun 728 rødøyfjerdinger, ifølge rådmannens utredning – og dermed bli delt.

Dette er alvor for en kommune som for tiden har bare 1.250 innbyggere, og ifølge SSB ikke kan regne med vekst, snarere tvert imot.

Rødøy er en liten kommune, men ikke utypisk når det kommer til folketall. Det spesielle er at kystkommunen ligger an til partering. Årsaken er at kommunegrensene mot Lurøy, Rana og Meløy virker kunstige på dem som bor her. Fra Melfjorden går veien til Rana, dit også befolkningen i Sørfjorden og Øresvik helst reiser – i likhet med dem som naturlig reiser fra øyene inn mot Tonnes og Stokkvågen. For Rødøy fastland, der de 728 bor, er det mest naturlig å reise til Meløy og Bodø. De har da også sørget for at Rødøy nå er med i Salten regionråd, og søker overføring fra Helgelandssykehuset til Nordlandssykehuset.

Fylkesmannen advarer i sin innstilling fra 4. juli i år mot å flytte Lurøys grense nordover uten at det finnes ei god løsning for resten av Rødøy og hele regionen. Av dette finner jeg grunn til å anta at Mæland vil lande på ei totrinns løsning – nei til grensejustering og ja til ei helhetlig løsning for hele regionen. Det kan kanskje sette flere grenser på spill, som for Træna som bare har 450 innbyggere.

Jeg tror det beste uansett vil være å tenke større. For prosjektet med kommunesammenslåinger er ikke over, bare i tenkeboksen. Der inne antar jeg Mæland nå ser muligheter for frivillige løsninger bare prosessen blir kjørt på fornuftig vis. En av mulighetene er å gå for ordfører Olav Terje Hoffs våte drøm fra 2014 om en felles kystkommune bestående av Meløy, Rødøy, Lurøy, Træna og Nesna.

Slik blir det neppe, for den framtidige grensen vil måtte ta høyde for hvor folk naturlig hører til. Da kommer ikke Rødøys neste ordfører utenom å måtte snakke med Meløy og kanskje også Gildeskål om hva de kan få til med sine felles muskler.

Til nå har dette vært utopi i Rødøy, som i forrige omgang heller ville til Bodø enn utrede kommunespleis med Meløy.

Dét var i grunnen litt rart. For Rødøy og Meløy ville i så fall blitt ført sammen igjen etter 134 års atskillelse, siden Meløy ble skilt ut fra Rødøy i 1884.