Det er ikke tilfeldig at Tysfjords grenseloser og andre som har fått en unnskyldning er samer

Av
DEL

LederAndre verdenskrig kaster fremdeles sine skygger inn i samtiden. Antall bøker og filmer om okkupasjonen synes aldri å ta slutt, og historikerne strever ennå med å skjønne hva som egentlig skjedde.

Det er bra, de fem årene Andre verdenskrig varte er en av norsk histories mest definerende perioder.

Nye generasjoner av historikere evner å se krigen med nye øyne, og bidrar dermed både til å utvide perspektivet og flytte fokus. Ikke minst er det viktig for de mennesker som opplevde krigen og ennå lever.

Disse tidsvitnene er ikke blant oss til evig tid, ja, 74 år etter at krigen sluttet er deres antall stadig synkende. Tiden for å rette opp fortidens feil er dermed i ferd med å renne ut.

Derfor er det som skjedde i Tysfjord denne uken så viktig. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen rettet endelig opp i den ufattelige uretten som ble begått mot grenselosene i Tysfjord etter krigens slutt.

Disse grenselosen bidro – med fare for eget liv og familiens sikkerhet – til å frakte tusenvis av mennesker over grensa til frihet og trygghet i Sverige.

Takken fra det norske samfunn var at losene, etter at krigen var over ble mistenkeliggjort, ja, nærmest omtalt som landssvikere. Det er en svart flekk på vår nasjons omdømme, og det var på høy tid den ble rettet opp.

Det tjener både regjeringen og forsvarsministeren til ære at de nå har gjort det, selv om beklagelsen selvsagt skulle kommet mye tidligere.

Det har nemlig lenge vært kjent at anklagene mot grenselosene i Tysfjord i beste fall var basert på misforståelser, i verste fall på rent oppspinn.

Bakke Jensen tale under avdukingen av minnebautaen for grenselosene var klar og presis. Det er intet grunnlag for anklagene mot grenselosene, sa forsvarsministeren og beklaget deretter på vegne av regjeringen og det norske storsamfunn behandling de fikk etter krigen.

Dette utløste gledestårer blant frammøtte som opplevde krigen og anklagene etterpå, og det med god grunn.

Men beklagelsen har en bredere betydning . Den føyer seg inn i et mønster, der visse grupper ikke ble vurdert som verdige til å ha deltatt i motstandskampen.

Noen av dem ble direkte mistenkeliggjort, andre nærmest skrevet ut av den nasjonale krigshistorien.

Det er derfor ingen tilfeldighet at både mange av de finnmarkinger som tidligere har fått en unnskyldning og losene i Tysfjord har samisk bakgrunn.

Det er den del av norsk histories mørke bakside, en bakside vi endelig er i stand til å ta et oppgjør med.

Underkommuniseringen av Nord-Norges rolle under krigen er også en del av dette, og det var på høy tid at sentrale myndigheter innså dette.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags