Da er det på tide å komme ut av skapet. Jeg er finnmarkofil!

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

AproposDa er det på tide å komme ut av skapet. Jeg er finnmarkofil!

Jeg har bodd ti år i vårt nordligste fylke. Et fylke der man ett sted pakker inn byens eneste tre for vinteren, mens man et annet kan spasere i en furuskog som strekker seg helt til Beringstedet.

Et fylke der sjøsamer, «fjellfinner», kvener, russere, finner, tamiler og nordmenn finner sammen i det som gjennom hundrevis av år har vært et multietnisk samfunn.

Et fylke der det hersker en særpreget frontier-mentalitet, ikke ulik den du finner i Alaska og andre områder laaangt unna hovedstedene.

Et fylke der folk dypet sett er anarkister, med en sunn skepsis til autoriteter.

Det var ti utrolig fine år, sammen med noen av de fineste folkene jeg har hatt gleden av å bli kjent med gjennom mitt etter hvert lange liv.

Derfor er denne påpekningen så lett; de kommentatorer som hevder at Finnmarks opprør mot å bli tvangssammenslått er et siste forsøk på å forsvare fylkeskommunen, har muligens forstått littegrann, men skjønt absolutt ingen ting av Finnmark og finnmarkingene.

Finnmarks opprør er et resultat av en spesiell historie, en spesiell geografi og et sett folkelige karaktertrekk man knapt finner andre steder i kongeriker.

Det er slik sett ingen tilfeldighet at sist noen trosset et stortingsvedtak så åpenlyst som dette, skjedde også det i Finnmark.

Jeg var selv en del av motstanden mot å bygge ut Alta-Kautokeinovassdraget. Den gang framsto sivil ulydighet som eneste mulige alternativ, tross Stortingets klare vedtak.

Og ja, hadde jeg blitt hanket inn av politiet den gang, ville det vanket bøter. Som jeg hadde betalt.

For jeg reagerte på de av mine med-demonstranter som ble tatt, men likevel mente de burde slippe straff. For meg ble det feil; i en rettsstat må det få en konsekvens om du bryter loven.

Dessuten kan det gjerne koste litt å ha god samvittighet.

Det er de som hevder at Finnmarks politikere undergraver demokratiet med sine handlinger. Det baserer seg på den samme tynne definisjonen av demokrati som ble brukt mot demonstrantene i Alta.

Et demokrati er mer enn institusjoner og vedtak, det er en måte å tenke på, basert på respekt, også for mindretallet.

Når dette utfordres kan det være ikke bare vår rett, men vår plikt, å nekte å bøye oss for selv «demokratisk fattede vedtak».

Det som derimot er udemokratisk er ikke å ta konsekvensene av opprøret. Ved å nekte å betale bøtene, eller ved å kreve å få være med på å bestemme likevel.

Slik sett ville det vært helt innenfor demokratiets grenser om Troms alene hadde styrt sammenslåingsprosessen. At politikerne der nektet, er vel sånn sett et like stort angrep på demokratiet. Eller?

Og når Troms først sa nei, ville det også vært fullt ut demokratisk om Monica Mæland fullførte prosessen. Den er tross alt demokratisk vedtatt, ikke sant?

Når ingen av dem gjorde det, er det nettopp fordi et demokrati er noe mer enn institusjoner og vedtak.

Det både tromspolitikeren og Mæland har skjønt – uten at de vil innrømme det - er at en sammenslåingsprosess uten deltagelse fra Finnmark helt vil undergrave den nye regionens legitimitet, både demokratisk og folkelig. Nettopp fordi demokrati er mer enn flertallsvedtak.

Men også en prosess der et kuet Finnmark ble dratt med etter håret hvert steg på veien, ville endt opp uten legitimitet. Det er hva politikerne i Finnmark har skjønt – og villig innrømmer.

Det går knapt en dag uten at jeg tenker på min tid i Finnmark. Og angrer på at jeg ikke får besøkt fylket oftere: savnet av kanoturene i Pasvik, fotturene på Varangerhalvøya, fisketurene med russerkrabbe som bifangst.

Men først og frem savnet av finnmarkingene, av vennene, både de som er borte og de som fremdeles er her.

Det gjør meg selvfølgelig hylende inhabil når det gjelder Finnmark, men som man sier på vidda: Bedre med en som står inni lavvoen og pisser ut, enn en som står utenfor og pisser inn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags