Å skjære bort følelser

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevHvordan er det å ha så vonde og vanskelige følelser at den eneste måten du kan fortelle om dem på er å kutte deg selv med en kniv eller et barberblad? Samtidig opplever du etterpå at det fortsatt ikke er noen som ser deg eller forstår deg. I stedet skjuler du arrene og sporene av at du har det skikkelig kjipt.

Selvskading – mestring eller regulering

Selvskading er å påføre ens egen kropp smerte, skader eller sår. Ifølge Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging defineres selvskading som en skade en person har påført seg selv med vilje, men uten at hensikten har vært å dø. Alvorlighetsgraden kan variere. Kutt og risp er det vi hører oftest om, men det kan også være å ta medikamenter, å slå seg i hodet, eller dunke hodet mot en vegg. Andre biter seg i fingrene, leppene eller i tungen, eller de kan brenne seg i huden. I alt er det flere tusen som skader seg selv i Norge hvert år. Undersøkelsene varierer, men antyder at nesten hver femte ungdom mellom 13 og 23 år på en eller annen måte, en eller flere ganger, har skadet seg selv med vilje.

For noen er det å skade seg selv en del av grenseutforskingen unge gjør, mens for andre kan det være symptom på alvorlig psykisk lidelse. Det kan finnes både psykologiske, medisinske og biologiske forklaringer på at man skader seg selv. Konflikter med foreldre, selvskading blant venner eller rus, kan bidra til at de skader seg selv. Ofte har ungdom som skader seg selv et behov for å mestre psykisk smerte eller vanskelige følelser som angst, tristhet, tomhet eller sinne. Den psykiske smerten kan bli så påtrengende at det å skade seg selv erstatter denne og flytter fokus over til en annen type smerte.

Der selvskading er et symptom på psykisk lidelse kan det ha sammenheng med rus, angst og depresjon. Derfor kan det være en fordel å kjenne igjen symptomer på dette.

Depressive tegn er i seg selv ikke så uvanlig blant ungdom, men en depressiv lidelse kjennetegnes ofte ved nedstemthet og mangel på interesse, som har vært tilstede nærmest hver dag, hele dagen, i en to ukers tid eller mer. Dersom det også er andre symptomer som søvnvansker, skyldfølelse, håpløshetsfølelse, mindre eller økt matlyst, og selvmordstanker, kan dette være tegn på at ungdommen sliter med en depresjon. Det finnes kurs i depresjonsmestring for ungdom.

Selvskading er ikke noe man gjør for moro skyld, og bør ikke bagatelliseres. Foreldre må snakke med barna om hvordan de har det. Spør hva de selv mener skal til for å ha det bra. Vær direkte og ha en åpen kommunikasjon. Det er bedre å sette ord på følelser enn å brenne inne med dem. Barn og ungdom må lære at livet har oppturer og nedturer. Snakk sammen om forventningspress og at ingen er perfekte. Foreldre må støtte ungdommene sine i at de er gode nok og er verdifulle som mennesker. Livet svinger for alle, det er normalt å ha det vanskelig i perioder.

Forebygging og det å få tidlig hjelp er sentralt

Rådet for psykisk helse har lenge arbeidet for at skolehelsetjenesten skal bli bedre og mer tilgjengelig for ungdom både i ungdomsskolen og i videregående. Forebygging handler ofte om å sortere, støtte, veilede og henvise tidlig til spesialist der det er nødvendig. Ungdommer som selvskader kan synes det er vanskelig å snakke med foreldrene, og kan derfor ha stor nytte av samtaler med en utenforstående, som helsesøster eller sosiallærer. En helsesøster har taushetsplikt, og skal være trent i å ha vanskelige samtaler med ungdom. Både i forhold til selvmordstanker og selvskading kan det å tørre å spørre om de vanskelige tingene bidra til å stoppe vanskelige tanker som kan bli til handlinger.

Samtaler med helsesøster eller sosiallærer kan avsløre mulige årsaker, som for eksempel mobbing, stort press, eller foreldre som står midt i en krise. Sammen med lærerne kan de gjøre viktige tiltak i skolen for å sikre et godt miljø, bedre kommunikasjon i klassen og mellom unge og foreldre, og styrke ungdommenes evner til å sette grenser og tørre å si sine meninger, og være tolerante overfor andres særpreg og annerledeshet. Et godt skolemiljø og tilgjengelige hjelpere som tør å spørre om ungdommenes utfordringer gjør at følelser som fører til selvskading kan mestres på andre måter.

Rådet for psykisk helse mener derfor at tilbud som helsestasjon for ungdom må være åpne når ungdom kan bruke de, på ettermiddager og i skoleferier. Vi forventer at kommunene skal få flere skolehelsesøstre og tilgjengelig kommunepsykolog. De siste årene har kommunene fått mye mer penger til dette, men ikke alt er brukt til formålet.

For mange unge er selvskading et behov for kommunikasjon og regulering av følelser. Noen ganger kan det løse seg bare ved å snakke om selvskadingen. Følelser kan være vonde uten å være farlige, og det vonde kan gå over. Andre ganger må årsaker fjernes. Det finnes alltid muligheter til bedring. Dette må vi alle formidle til ungdommen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags