I motsetning til hva enkelte ynder å hevde fungerer den norske jula sterkt inkluderende

Av
DEL

Apropos«Det skjedde i de dager». Slik åpner juleevangeliet, en gammel historie for de fleste av oss. Men vi har lett for å glemme at det som for oss er historie, skjedde i samtiden for de som levde da. I de dager. For 2018 år siden.

Urolige tider var det den gang også. Ikke minst for innbyggerne i romersk Judea, en samling små byer og landsbyer i ytterkanten av verdens mektigste imperium.

Styrt av kong Herodes, en nær alliert av verdens mektigste mann - keiser Augustus - og en av historiens mest brutale herskere.

Inn i denne verden ble det født en gutt, Joshua ben Josef. Han vi i dag kjenner som Jesus.

Akkurat når han ble født er usikkert, men det var neppe i det året vi kaller O. Selve startpunktet for vår sivilisasjon og historie.

Herodes - som ifølge Bibelen fremdeles styrte landet - døde beviselig i år 4 før Kristus. Og den folketelling som sendte Josef og Maria fra Nasaret til Betlehem skjedde beviselig i år 6 etter Kristus, i forbindelse med at Judea formelt ble innlemmet i Romerriket.

Slike detaljer spilte liten rolle for de som skapte vår sivilisasjons dannelsesfortelling. Man trengte et nullpunkt, og ingen av de som skrev den ned hadde selv levd på denne tiden.

Som alle slike fortellinger er den uansett en blanding av sannhet, ønsketenkning og propaganda. Der sannheten blir stadig vanskeligere å få øye på, ettersom kristendommen vokser i makt og kan legge stadig nye lag til fortellingen.

Alle samfunn trenger slike fortellinger. Det viktige er ikke om de er sanne, ei heller hvor mange som dypest sett tror på dem. Det viktige er at mange nok er villige til å samles rundt dem, til å la dem påvirke sine liv gjennom rituelle handlinger som binder samfunnet sammen.

I de fleste vestlige land er jula en slik begivenhet, som gir en opplevelse av fellesskap og samhold. Og jo færre slike vi har, dess mer har de få som er igjen en tendens til å dominere. Det er derfor ikke så rart at jula i vår tid begynner tidligere og tidligere.

Undersøkelser viser at 99 prosent av alle nordmenn markerer jula, på en eller annen måte. Det vil si at en god del mennesker som ikke tror på Jesu fødsel også gjør det.

I motsetning til hva enkelte ynder å hevde fungere altså jula inkluderende. Det store gross av innvandrere og nye landsmenn slutter da også i økende grad opp om jula. Og vi mer langlevde nordmenn er aldri er mer åpne overfor dem enn akkurat i jula.

Årsaken er enkel; jula er i økende grad blitt avideologisert. Dermed har den kunnet bli den tid da alle kan føle på et felles «vi», selv om vi er svært så ulike til hverdags.

Det er denne type sammenbindende fortellingers fremste styrke; de evner å endre seg med tida; de evner å gjøre «de tider» til «vår tid».

Det begynte alt da de første kristne la jula oppå en eksisterende feiring av vintersolverv, og fortsetter helt inn i vår tid. Men det krever noe tilbake av oss; en raushet som går ut over julegavene, en raushet som omfatter evnen til toleranse og gjensidig respekt.

En mann som symboliserer dette mer enn andre er Henrik Wergeland. Nasjonalisten som skaffet oss 17. mai, men som også slåss hardt mot diskrimineringen av fremede, særlig jøder.

Et av hans sterkeste dikt heter «En juleaften» og skildrer en jødes vei gjennom en snøstorm. Han finner et frysende barn og kaster de varene han skal leve av for å få plass til barnet under frakken.

Slik hindrer han at barnet fyser i hjel, men når han prøver å få husly blir han avvist; fordi han er jøde.

Morgenen etter finner paret i huset ham død i snøen, og død sammen med ham ligger deres eget barn, som han hadde forsøkt å redde. Diktet avsluttes slik:

Å Gud har straffet oss!

ei stormens kulde,

vår egen grusomhet

har drept vårt barn!

Forgjeves! akk,

som jøden på vår dør

på nådens vil

vi forgjeves banke.

Og med det ønskes en god jul til dere alle, hvem eller hva dere enn måtte tro på. Eller ikke…

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags