Debatten om bytte av helligdager skygger for mye viktigere debatt; trenger vi så mange fridager som vi har?

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

AproposVet du hvorfor vi feirer pinse? Eller Kristi Himmelfartsdag for den saks skyld. Da er du antakelig over 50 år, eller med i en kristen menighet.

Nordmenn fleste har for lengst mistet sin tilknytning disse kirkelige høytidene, men setter fremdeles pris på fridagene de gir. Som den raskt ankommende andre pinsedag.

En fridag Gro Harlem Brundtlands regjering allerede i 1993 foreslo å gjøre om til vanlig arbeidsdag. Forslaget fikk ingen oppslutning, selv hennes eget parti vendte tommelen ned, og vi kan fortsatt sove lenge denne mandagen.

Nå kommer forslaget opp igjen, fra et noe uventet hold. Et par kjendisprester startet, og nå har ledelsen i Norges Kristelige Studentforbund foreslått å «gi bort» andredagene (jul, påske og pinse).

Årsaken er at folk ikke lenger har noe forhold til disse dagenes religiøse innhold. I stedet bør man finne andre dager, der man kan markere klimaet, kvinnekampen og islam.

For å gjøre andredagene om til vanlige arbeidsdager vil ingen. Det er som kjent fint med prinsipper, bare de ikke koster noe.

Det er nesten noe søtt over en kristen organisasjon som vil gi «sine» festdager til en annen religion. Men det skaper vel mest en mistanke om at det ikke bare er folk flest som har mistet sin tilknytning til disse dagene, det har den moderne kirken også.

Noe som ville bekymret meg mer enn folks manglende pinsekunnskap, var jeg selv kristen.

Nå er det ikke noe nytt at offentlige fridager knyttes til noe annet en kristen tradisjon. Arbeiderbevegelsen fikk sin fridag i 1947. Å gi kvinnebevegelsen og miljøbevegelsen sine fridager er slik sett et naturlig forslag.

Men 1. mai kom i tillegg til de andre, nå handler det om å bytte dager. Til datoer som betyr noe for flere av oss.

Men da må man spørre seg; er det virkelig flere nordmenn som vet hva id er enn som vet hva pinsen er? Det finnes i overkant av 200.000 muslimer i Norge.

Antall ateister er åpenbart større, så hvorfor ikke heller gi dem en fridag? Om man skal følge logikken til de som vil fjerne dagene på grunn av folks manglende følelse for dem.

Man kan dessuten også sette spørsmålstegn ved andre av våre helligdager. Om folk har mistet sitt forhold til andre juledag, har de vel mistet det til første og?

Hvor mange går i tog 1.mai, og hvor mange raker i hagen? Og hvor mange tenker på grunnlov og frihetskamp, mens de spiser is og pølser 17. mai?

Vi lever i en tid der ikke bare helligdager, men det hellige sakte tømmes for innhold. For stadig flere vil derfor det å ha fri, være mye viktigere enn hvorfor de har fri.

Derfor skygger denne debatten egentlig for en mye viktigere debatt; trenger vi så mange fridager som vi har?

De som vil bytte fridager skynder seg alltid å legge til at de ikke vil ta folk en eneste fridag. De er nok redde for at det vil drepe deres forslag umiddelbart. Slik Gro i sin tid ble skutt ned, selv av sine egne.

Men skal vi bevare velferdsstaten i en tid med stadig flere eldre må vi alle før eller senere begynne å jobbe mer. Å kutte ut andredagene kan være et godt sted å begynne.

For da kan vi beholde de innskutte fredagene. Som årets 18. mai - når denne teksten skrives - og knapt et menneske er å se på jobb.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags