Gå til sidens hovedinnhold

Pressefriheten trues verden over

Artikkelen er over 5 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Arbeidernes dag, 1. mai, handler om kampen for rettferdighet og verdighet, om retten til å organisere seg og om solidaritet. I år fokuserer Amnesty på pressefrihet og journalisters rett til å utføre sitt arbeid. Verden over blir journalister hindret i å utføre sitt arbeid, forfulgt eller til og med fengslet for eksempel for å kritisere stater og regimer. Amnesty krever derfor journalisters rett til pressefrihet og ytringsfrihet.

Ytringsfriheten gir oss muligheten til å skrive dette leserinnlegget i dag. Det er viktig for demokratiet og for samfunnsdebatten. Frihet og demokrati kan ikke eksistere uten at uavhengige journalister passer på de som sitter med makten og sier ifra når makten misbrukes. Alle har rett til ytringsfrihet, journalister så vel som enkeltindivider.

Retten til ytringsfrihet slås fast av FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter under Artikkel 19. Likevel begrenses denne friheten verden over.

Myndigheter i land som Aserbajdsjan, Etiopia og Usbekistan slår hardt ned på ytringer som ikke er i tråd med deres premisser, i form av trusler, arrestasjoner, tortur og fengsling. Frarøvelse av ytringsfrihet er et menneskerettighetsbrudd i seg selv, i tillegg bryter også måten det gjøres på med andre menneskerettigheter.

Amnesty lokalt jobber stadig for journalister og andre modige menneskerettighetsforsvarere som er utsatt for menneskerettighetsbrudd. En av de personene som har vært i Amnestys søkelys i mange år er den usbekiske avisredaktøren Muhammad Bekzhanov.

Bekzhanov er en av nåtidens lengst sittende fengslede journalister. I 1993 måtte han flykte fra Usbekistan til Ukraina etter at han som avisredaktør hadde utfordret det brutale usbekiske maktapparatet. Seks år senere ble han imidlertid utlevert til Usbekistan på grunnlag av oppkonstruerte anklager om terrorisme.

Under sin rettssak i august 1999 vitnet Bekzhanov om at han hadde blitt slått, kvelt og torturert med elektrosjokk for å tvinge ham til å tilstå medvirkning i et terrorangrep. Domstolen tok imidlertid ikke hensyn til noen av påstandene hans og dømte ham til 15 års fengsel basert på «tilståelsen» han hadde gitt under tortur.

Saken til Bekzhanov er ikke unik. Rundt om i verden sitter journalister fengslet for å ha brukt sin ytringsfrihet.

En annen journalist som Amnesty har hatt fokus på de siste årene er Khadija Ismayilova. Ismayilova, en anerkjent og prisvinnende journalist, som i 2014 ble dømt til over 7 års fengsel for publisering av artikler som avslørte menneskerettighetsbrudd og korrupsjon av myndighetene i Aserbajdsjan. I likhet med Ismayilova, sitter den etiopiske journalisten Eskinder Nega fengslet for en blogg der han

oppfordret til mer ytringsfrihet og dialog om politiske reformer. Nega soner en fengselsdom på 18 år fordi han krevde ytringsfrihet i sitt hjemland Etiopia.

Sakene til disse journalistene viser hvordan brudd på ytringsfrihet fortsatt er en realitet verden over, og hvorfor vi ikke kan ta denne friheten for gitt.

Bli med og marker pressefriheten 1. mai, og stå opp for fengslede journalister og retten til ytringsfrihet! Vi i Amnesty Tromsø, Harstad og Bodø kommer til å gjøre det, og vi vil ikke gi oss før Bekzhanov, Ismayilova, Nega og andre fengslede journalister er satt fri.


Kommentarer til denne saken