Gå til sidens hovedinnhold

De som med bare nevene har stanset en terrorist som dreper for fote, kan avfyre den første salven. Alle andre kan holde kjeft.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Passasjerene kontaktet politiet like etter at de forlot øya, og varslet om den pågående massakren. De fikk klar beskjed om å komme seg i sikkerhet», skriver Gjørv-kommisjonen i sin rapport om 22. juli. Dette er standarden prosedyre når politisk terror rammer; lederne skal i sikkerhet. Også AUFs daværende leder Eskil Pedersen.

Vi går inn i uka der tiårsdagen for det høyreekstreme terroranslaget markeres. Det kostet 77 mennesker livet, i Regjeringskvartalet og på Utøya. Fortellingene er mange. Sårende dype. Hele Norge er berørt, på en eller annen måte.

I strømmen av viktige vitnesbyrd, dukker også feigingene opp. Tøffingene bak tastaturet, de som lever av å påpeke andres feil. De spyr ut usakligheter i et forsøk på å legge ansvar, skam og skyldfølelse på ofrene. «Det var direkte feighet som traff Eskil Pedersen den dagen på Utøya. Det var om å gjøre å komme så fort som mulig fra stedet mens andre la på svøm uten å ta de med. Han var den som ledet Utøya-ungdommene, han burde få noen av de andre ungdommene med seg, alle var på flukt», skriver ei dame nylig til en av de overlevende. Uten å foreslå hva Pedersen skulle gjort; gått ubevæpnet mot terroristen og blitt skutt han også?

Nei, det er ikke som kapteinen på det synkende skipet. Kapteinen er gjennomtrent og opplært i hva som skal skje i en krisesituasjon. Han er den siste som forlater. Det samme gjelder befalet i felt, realistisk trent og bevæpnet av Forsvaret. Vel nok har en AUF-leder god øvelse i å diskutere politikk og lede debatter. Det gjør ham på ingen måte i stand å redde seg selv og andre når en bevæpnet terrorist slår til. Hvem av oss hadde ikke gjort det vi kunne for flykte fra en med automatvåpen som skjøt mot venner og kjente? Så Eskil Pedersen, og andre som overlevde ved å legge på svøm fra Utøya i stedet for å vente på å bli skutt: Dere har ingenting å skamme dere over.

Helt siden 22. juli 2011 har AUF spesielt, og Arbeiderpartiet generelt, blitt utsatt for en helt uforståelig kritikk og uakseptabelt hat. Daværende AUF-leder er blitt kritisert og kalt feig fordi han kom seg i sikkerhet med båten MS «Thorbjørn»; hva skulle han ellers ha gjort? Kritikken kom også fra egne rekker. Lederne etter Pedersen opplever også trusler. Heldigvis er noen også dømt. Én av tre Utøya-overlevende forteller at de har opplev hatefulle ytringer eller direkte trusler. AUF-leder Astrid Hoem måtte skaffe seg hemmelig nummer. Overlevende blir kalt feige og landssvikere, og konfrontert med at det var synd terroristen ikke traff bedre.

Og det er da jeg spør: Hva f… feiler det folk?

De av dere som med bare nevene har stanset en bevæpnet terrorist som dreper for fote, kan avfyre den første salven. Alle andre kan holde kjeft.

Kommentarer til denne saken