Fredag blir det antakelig klart hvem som skal sitte i Norges nye regjering. Sju statsråder fra Frp skal erstattes, og det har vært spekulert friskt i hvem de nye kan bli.

Det skjer foran hver regjeringsdannelse, og felles for alle spekulasjoner er at de sjelden treffer helt. Årsaken er at det skal tas en rekke hensyn ved sammensetningen av en regjering, og summen av disse er aldri lett å forutse.

Nå er dette en omforming av en eksisterende regjering, men selv med bare sju brikker på bordet er utfallet vanskelig å spå. Ikke minst gjelder dette i hvilken grad geografiske variabler spiller inn.

Nord-Norge har for øyeblikket kun én statsråd, forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Nordland har ingen, etter at Kjell Børge Freiberg gikk av i høst.

Vi bør heller ikke ha de store forhåpninger om at dette endres i løpet av dagen, eller de kommende dager.

Det skyldes flere forhold, og betyr ikke nødvendigvis at Nordland er uten politikere som kan bekle en statsrådspost. En årsak er at det neppe blir sju nye statsråder.

Dagens regjering har et svært høyt antall sammenlignet med tidligere regjeringer, i stor grad for få plass til fire partier. Nå som bare tre er igjen, vil det trolig bli kuttet i antallet.

Dermed er vi kanskje nede i fem nye statsråder, noe som gjør nåløyet enda trangere. Ikke minst for de små partiene, ettersom Høyre på grunn av sin størrelse antakelig skal ha flest av de nye statsrådene også.

Det at regjeringen etter dette blir en mindretallsregjering er også en viktig faktor. En slik regjering er helt avhengig av å ha et godt forhold til Stortinget, og da blir det en kjempefordel å sitte der når partiene leter etter nye statsråder.

Ut fra posisjon og erfaring er Ingelin Noresjø, nestleder i KrF, antakelig den politiker fra Nordland som er nærmest en plass i regjeringen. Men hun sitter langt unna Stortinget, dermed er det høyst usannsynlig at KrF velger henne.

Ikke minst ettersom tidligere partileder Knut Arild Hareide synes klar til å bli statsråd igjen.

En annen faktor som taler mot at Nordland øker sin representasjon i regjeringen er at statsråder sjelden hentes rett fra lokalpolitikken.

De som velges har ofte enten hatt sentrale partiverv, har vært politiske rådgivere, statssekretærer, eller stortingsrepresentanter før de blir statsråder. Eller de har tung erfaring fra næringsliv eller organisasjonsliv innen det felt de skal dekke.

Få slike kandidater finnes i Nordland, i hvert fall slike som vil inn i regjeringsapparatet igjen.

Nå skal det også inn en rekke nye statssekretærer og rådgivere, og her stiller nok Nordland sterkere. Men de som håper at denne omdanningen av regjeringen vil gi Nordland nye statsråder vil antakelig gå skuffet ut av fredagen.