Gå til sidens hovedinnhold

De klarte det den gang, med trass, pågangsmot og kreativitet

Artikkelen er over 1 år gammel

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

I dag for akkurat 80 år siden ble nesten hele Bodø sentrum lagt i ruiner. Tyske bombefly med base i Trondheim angrep byen, og da røyken letnet hadde Bodø mistet rundt 400 bolighus, nesten alt av forretninger og 80 prosent av alle uthus. Sentrum var tilnærmet jevnet med jorden, og at kun 15 mennesker mistet livet må nærmest regnes som et mirakel. Selv om store deler av befolkningen var blitt evakuert i ukene før angrepet, var det mange som fremdeles jobbet i sentrum. At hovedtyngden av angrepet kom rundt klokken 18.00, bidro nok til det lave tapstallet, men byen ble også angrepet tidligere på dagen.

Den tyske bombingen av Bodø var egentlig et ledd i kampen om Narvik. Engelske tropper var forlagt i Bodø og engelske fly opererte fra flyplassen. Slik sett var Bodø på mange måter et legitimt bombemål. Men ikke på alle. Hovedangrepet var rettet mot flyplassen, havna og radiosenderen, en av få fri sendere i Norge på den tiden. Alle tre mål forståelig ut fra krigens lover. Det ødeleggende angrepet på sentrum var derimot ikke innenfor krigens spilleregler. Det kan ikke beskrives som noe annet enn ren terrorbombing, for å skremme bodøværingene til underkastelse.

Bombingen ble da også fulgt opp av en tysk besettelse kort tid etter. Den skulle komme til å vare i fem år, og i den perioden begynte gjenoppbyggingen av Bodø sentrum fram mot den byen vi kjenner i dag. Det er et sentrum som på mange måter er helt annerledes enn Førkrigs-Bodø. Slik sett kan 27. mai 1940 på mange måter ses på som et slags nullpunkt for utviklingen av det moderne Bodø. Den byplan som ble lagt fram under krigen, kom til å forme mye av sentrum, og la rammene for hvordan byen skulle fortsette å utvikle seg da freden kom. På sett og vis ble det da en fordel at så mye av det gamle var borte. Bo- og leveforholdene i sentrum før krigen var for mange nokså dårlige, og mye av den gamle, nedslitte bebyggelsen var fjernet, om enn på en svært brutal måte.

Når vi i dag markere de åtti år som er gått siden bombingen, er det i nok en krisetid for Bodø – og Norge. Selv om det som har skjedd ikke kan sammenlignes med krig og terrorbombing, må vi også nå finne tilbake til en form for normalitet igjen. Slik folket i Bodø måtte for 80 år siden. De klarte det den gang, med trass, pågangsmot og kreativitet. Det er noe vi kan la oss inspirere av fremdeles, men først og fremst er dette en dag for å minnes. Minnes de som døde, de som mistet alt, og de som nesten umiddelbart startet arbeidet med å bygge en ny by. En byutvikling vi som lever i dag kan høste fruktene av.

Kommentarer til denne saken