Året i år har vært tøft for mange, og tøffere skal det bli. Strømprisene øker, renten øker, og det blir generelt dyrere for oss alle. I slike tider er det ekstra viktig at vi tenker på dem som har minst fra før. Jeg reagerer derfor når jeg ser at prisen på kommunale boliger, og da særlig de med bemanning, har økt såpass mye som de har gjort i år. Dette skjer fordi Bodø kommune følger konsumprisindeksen, altså vanlig prisstigning, noe som tilsvarer en økning på 6,3 % i år. At stigningen blir såpass høy gjør at jeg lurer på om konsumprisindeksstyring er den rette løsningen, for i tider med sterk inflasjon kan denne blir svært høy. Har man kommunal bolig i Bodø må man søke om fornyelse av avtalen hvert tredje år. I den sammenhengen kan kommunen sette opp leien betydelig. Inntil 1500 kr i måneden. Et ganske høyt beløp for dem det gjelder.

Det kan ikke være slik at bemannede boliger skal koste så å si alt man har, noe det for svært mange gjør i dag. De som bor slikt er som regel helt avhengig av overføring fra andre, f’eks er mange ung ufør. Noe som vil si at det ikke bare er å få tak i mer penger gjennom arbeid, man får ikke innvilget bemanning uten grunn. Det er dyrt å være fattig, og i harde tider er dette en gruppe som virkelig må sees og tas vare på. Dessverre er den altfor lett å glemme.

For noen år tilbake satt jeg selv i bystyret. Da var dette også et stort tema, og det ble funnet en løsning som involverte kommunal bostøtte for dem som slet med økonomien. Jeg har forstått det slik at svært mange nå ikke lenger får denne støtten innvilget. Dette er ikke en ny problemstilling. Hva som er grunnen for dette vet jeg ikke, men her må bystyret undersøke om dette faktisk stemmer, og i så fall hvorfor dette skjer. Da støtten ble vedtatt første gangen tok det opp til flere måneder både før den var på plass og kommunisert ut til målgruppen. Her skjedde det lite før undertegnede og flere andre i bystyret begynte å etterlyse fra ordfører hva som skjedde med denne støtten.

Jeg har derfor en oppfordring til hele bystyret om å finne en god og forhåpentligvis varig løsning med bred forankring. Dette må innebære at de som bor i bemannede boliger er sikret fra plutselige økninger, og usikkerheten det innebærer. Sist det ble gjort et forsøk kom vi et lite stykke på vei, men langt fra nok. De samme utfordringene er her fortsatt. Husk at dette er en gruppe som trenger all støtte dem kan få, men aldri kommer til å rope høyest. Folkevalgte har derfor et særlig ansvar å følge med her. Håper på en snarlig løsning.