Gå til sidens hovedinnhold

Da hengekøya sto 90 grader rett ut, med meg oppi, fant jeg ut at nok var nok

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Instagram florerer av solskinnsbilder fra teltåpninger og hengekøyer. De siste årene har det blitt mer og mer populært å finne de mest hemmelige stedene hvor man kan etablere sin euforiske private friluftscamp. Det hashtagges i øst og i vest, og det ser ut som den reneste idyll, uten et snev av bekymringer. Nord-Norge kledd i karibisk drakt, med bilder fra Hovdsundet og Langsanden. Det er det perfekte liv. Tilsynelatende.

Men nå som sportsbutikkene melder om salgsboom på telt, soveposer, hengekøyer, tarp, liggeunderlag, termoser, oppblåsbare hodeputer, og faens oldemor, kommer det vel snart en bitter bismak. For jo flere som skal ut og oppleve villmarka, jo mer får redningsmannskapene å gjøre.

I Salten og Nordland er vi velsignet med de flotteste fjellene, vakreste nasjonalparkene, og de mest spektakulære stupene. Eller sagt på en litt mer realistisk måte; de farligste fjelltoppene, de villeste nasjonalparkene, og bratteste stupene. Villmarka i Salten er ikke for amatører. Man skal holde tunga rett i munnen når man legger ut på tur som nybegynner.

I 2019 måtte Hovedredningssentralen i Nord-Norge bistå personer 348 ganger, ifølge deres egen statistikk. 232 ganger måtte de sende ut mannskaper for å lete etter savnede personer. Dette var bare på land. I tillegg kommer aksjoner til sjøs, der HRS melder om 452 tilfeller der båteiere ba om assistanse.

I sommer blir det færre utenlandske turister som må berges ned fra fjellene og opp av havene, og desto flere nordmenn. Når du nå har gått til innkjøp av litt for stor båt, altfor dyre fjellsko, og annet fancy utstyr, men mangler erfaringa, er det greit å starte i det små.

Selv skulle jeg overnatte i hengekøye for første gang nå i sommer. Nå er ikke dette en dramatisk historie, men jeg dro ganske uforberedt. Det var 25 grader og vindstille (!) i Bodø. Glad og fornøyd syklet jeg opp i Bodømarka og fant meg et perfekt sted å henge fra meg min nyinnkjøpte hengekøye.

Etter hvert skjønte jeg at jeg burde ha dratt lenger inn i marka. Plutselig surret et helikopter over hodet på meg. To ganger iløpet av natta kom det over meg, før det la turen mot byen igjen. Så begynte vinden å ta seg opp. Jeg nevnte vel at det var 25 grader og vindstille da jeg dro? Hadde derfor kun med meg shorts og t-skjorte, i tillegg til soveposen. Det viste seg å være altfor lite når man ligger på 600-700 meters høyde, og klokka drar seg mot natt.

Det ble rett og slett for kaldt. Og da hengekøya nærmest sto 90 grader rett ut, med meg oppi, fant jeg ut at det var best å komme seg hjem, under dobbeldyna. Nå har jeg overnattet ute ganske mange ganger iløpet av livet, men likevel dro jeg uforberedt. Jeg lot meg lure av steiksola tidligere på dagen, og måtte slukøret pakke sammen og sykle hjemover midt på natta.

Jeg var heldigvis ikke lenger unna hjemmet mitt enn en rask 20 minutters sykkeltur. Men mange kjører på og gir full gass, uten å tenke på hvilke konsekvenser det kan få, dersom uhellet er ute. Bruk innsida hodet når du pakker sekken og legger i vei. Du har sikkert mange som er glade i deg.

Kommentarer til denne saken