Det startet med Bodø/Glimt. Som så mye i disse dager. Eller egentlig starter det med Jose Mourinho, verdens mest berømte fotballtrener og en av verdens mest kjente navn. For plutselig skulle han til Bodø og jeg og kollega Freddy Toresen satt i Studio Glimt og prøvde å finne ut om han kom til å bli den mest berømte personen som noen gang har vært her.

Jeg husket at Mikhail Gorbatsjov hadde vært i Lofoten en gang på 90-tallet, men ikke om han var innom Bodø eller kom via Evenes. Da tikket det plutselig inn en melding fra Studio Glimt-seer (og gammel Grand-keeper) Jan Morten Lomundal: «Gorbie fløy via Bodø med WF. Æ tok imot flyet». Dermed var saken avgjort: Bodø har hatt besøk av en langt mer berømt person enn Jose Mourinho.

En av de største

22. august i år gikk Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov ut av tiden. Med det var en av det nittende århundres aller største statsmenn borte. Ja, når året i år skal oppsummeres skal du lete lenge for å finne et dødsfall som burde gitt større gjenklang. For få mennesker påvirket sin samtid mer enn Gorbie, som folk i Vesten gjerne kalte ham. Hjemme i Russland var ikke kallenavnene fullt så positive. For mange russere er han fremdeles mannen som ødela landet som stormakt, et «feilsteg» Vladimir Putin nå prøver å rette opp i, gjennom hensynsløse massakre på sivilbefolkningen i Ukraina.

Situasjonen var en helt annen for 25 år siden. Torsdag 14. mai 1998 er en tåkete dag over Bodø, så ruteflyet fra Leknes må vente litt i lufta. Likevel lander det bare tre minutter etter planlagt tid, klokken 10.13. Nede på bakken venter en nervøs Jan Morten Lomundal.

Bare noen minutter før har han slappet av på oppholdsrommet til Widerøe da stasjonssjef Ole Bjørn Jenssen kommer inn og gir beskjed om at han får få på seg jakken og representere Widerøe på beste måte. For nå er et fly fra Leknes på vei, med selveste Gorbatsjov ombord.

- Jeg skal innrømme at hjertet slo litt ekstra da jeg hørt at det var han som kom, sier Lomundal i dag.

- Jeg har alltid vært historisk interessert og visste godt hvem Gorbie var og hvilken rolle han hadde spilt for ikke bare Russlands, men verdens historie.

Med bankende hjerte

Mikhail Gorbatsjov ble født i 1931, helt sørvest i Russland. Hans far var russer, hans mor ukrainsk, og i fødebyen Privolnoye var innbyggerne delt omtrent på midten mellom de to nasjonalitetene. Dette var midt inne i tiden for Sovjetunionens Store Hunger, skapt av Stalins tvangskollektivisering og forsøk på å knuse ukrainsk nasjonalisme. Dette er i dag kjent under navnet Holodomor, et ukrainsk sult-holocaust som tok livet av rundt tre millioner mennesker. Blant dem var to av Gorbatsjovs onkler og en tante.

Når flyet med Gorbatsjov lander i Bodø 67 år senere er dette for lengst historie, og den lille gutten fra Privolnoye er blitt en politisk superstjerne. Kanskje ikke så rart da at Jan Morten Lomundals hjerte banker litt ekstra når han sjekker flyet og sørger for å få åpnet flydøra.

- Jeg sto og ventet på passasjerene i hvil-hvil-posisjon, altså med hendene på ryggen i en slags giv-akt. Først ned trappa var en sikkerhetsvakt med et strengt oppsyn. Han gikk rundt meg for å forsikre seg om at jeg ikke holdt et våpen bak ryggen, deretter gikk han tilbake til trappa og vinket resten ned.

Et slags velkommen

Selv om hans familie hadde lidd mye både under Stalins hungersnød og den påfølgende terroren mot såkalte "folkefiender", meldte Gorbatsjov seg 19 år gammel inn i kommunistpartiet og begynte å studere jus ved Moskvas prestisjetunge universitet. Han utmerket seg raskt, både faglig og menneskelig og ble kjent som en god megler mellom ulike fraksjoner i klassen. Han ble valgt som nestleder for ungdomsorganisasjonen Komsomol ved jusavdelingen, og etter eksamen fikk han jobb som leder for Komsomols propagandaavdeling i hjemfylket Stavropol. Dit flyttet han med kona Raisa, som han hadde møtt på universitetet.

På flystripa i Bodø venter en spent Lomundal på hva som vil komme ut av flyet. Han sier han regnet med at Gorbatsjov bare ville gå rett forbi ham og bli borte. Men slik ble det ikke.

- Gorbatsjov gikk rett bort til meg og strakte ut hånda. Jeg ble litt perpleks, ja, du kan gjerne si starstruck. Dette hadde jeg aldri ventet. Jeg fikk stammet fram et slag velkommen til Bodø på engelsk. Vet ikke om han fikk det med seg, men han sa nå i hvert fall «Thank you», smilte vennlig, så meg rett inn i øyene og ga hånda en mi ei solid risting i flere sekunder.

Klump i halsen

Hjemme i Stavropol gjorde Gorbatsjov raskt karriere, ikke minst etter at Stalins død skapt et politisk tøvær. I 1961 ble han leder for Komsomol i hele regionen. Han ble ansett som politisk pålitelig av den nye partiledelsen, en ekte leninist som trodde på den opprinnelige kommunismen og ikke Stalins utskeielser. Den tilliten ga ham også retten til å besøke utlandet, primært de kommunistiske søsterlandene i Øst-Europa.

I Bodø står Jan Morten Lomundal med en liten klump i halsen etter møtet med Gorbie. Etter håndhilsningen går Gorbatsjov videre sammen med de andre, og Lomundal ser ham aldri mer. Men minnet lever fortsatt.

- Det var et stort øyeblikk for meg, og jeg skal innrømme at jeg fremdeles kan trekke det fram når vi gutta snakker om det største og merkeligste vi har opplevd. Da er det ikke så mange som kan vise til noe lignende.

En trippende journalist

I 1970 ble Mikhail Gorbatsjov utnevnt til leder for kommunistpartiet i Stavropol, og ble dermed regionens mektigste mann. Bare 39 år gammel var han klart yngre enn sine forgjengere, men han hadde fremdeles partiledelsens tillit som ekte kommunist. Leonid Bresjnev skal personlig ha godkjent hans utnevnelse. Som lokal partileder ble han også medlem av det sovjetiske kommunistpartiets sentralkomite. Han var dermed blitt med i landets aller høyeste politiske elite.

Jan Morten Lomundal er ikke den eneste som venter på Bodø lufthavn denne torsdagen i mai. Nordlandspostens journalist Gunnar Hagen har også møtt opp, med håp om å treffe den celebre gjesten. Det er ikke så lett, selv om tidene var annerledes den gang enn nå når det gjelder flyplassikkerhet.

Vanligvis fikk folk komme helt ut til flyene for å hilse innkommende passasjerer, men ikke nå. Lomundal sier han hadde fått streng ordre om ikke å slippe noen ut på flystripa. Det gjaldt også hans gamle kompis Gunnar Hagen som sto der og trippet.

Brøt alle ordre

I november 1978 ble Gorbatsjov utnevnt til en sekretær for jordbruk i sentralkomiteen og han og Raisa måtte flytte til Moskva. Etter at Andropov tok over som generalsekretær i 1982 gjorde han Gorbatsjov til en av sine nærmeste medarbeidere. Andropov, som før hadde vært sjef for KGB, visste også bedre enn noen andre at den sovjetiske økonomien var i en dyp krise. Han innledet en del reformer, og så åpenbart i 17 år yngre Gorbatsjov en person som kunne videreføre dem. Etter et kort intermezzo med Tsjernenko ble Mikhail Gorbatsjov i mars 1984 utpekt til kommunistpartiets nye generalsekretær og i praksis leder for Sovjetunionen.

I Bodø er Gunnar Hagen ikke innstilt på å ta et nei for et nei. Ikke fra egen redaksjonsledelse heller, minnes han.

- Redaksjonssjefen i Nordlandsposten så ikke helt poenget med at Gorbatsjov landet i Bodø, så hun nektet meg å dra til flyplassen. Jeg brøt den ordren, og fikk med meg en fotograf. Delvis fordi jeg så et nyhetspoeng der, delvis fordi Mikhail Gorbatsjov, både den gang og nå, er en av mine store helter. Det har han vært siden han i 1987 slo motstanderne på hjemmebane ved å gå ut av bilen og begynne å dele ut håndtrykk til begeistrede amerikaner under et besøk i Washington, mens visepresident Bush i lettere sjokk vaklet etter den karismatiske Gorbatsjov.

De myke hendene

I 1987 var på mange måter Gorbatsjov på høyden av sin makt. Omformingen av Sovjetunionen var godt i gang med stikkord som glasnost og perestrojka. Flere toppmøter med USAs president Ronald Reagan hadde ført til både nedrustning og et bedre forhold til Nato og Vesten. Men noe skurret; i mai landet Mathias Rust sitt småfly på den Røde Plass og satte sovjetisk militærmakt i forlegenhet og utover året økte de folkelige protestene med Gorbatsjovs nye strenge regler for alkoholomsetning. Mens Gorbies stjerne steg mer og mer i vest, økte misnøyen på hjemmebane. Fire år før hadde Gorbatsjov startet sine reformer for å berge sovjetkommunismen, nå var hele sovjetsystemet bare fire år unna sitt endelige sammenbrudd.

I Bodø har Gunnar Hagen ennå ikke gitt opp sitt håp om å få møte Gorbatsjov. Nektet adgang til rullebanen stiller han seg opp i ankomsthallen. Og plutselig er han der; Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov. Han beskrev det slik i en personlig kommentar i Nordlandsposten dagen etter, illustrert med et fotografi der han tar Gorbie i hånden:

«Det var ikke snakk om å trenge seg forbi sikkerhetsvakter. De var ikke snakk om å si noe. Jeg bare strakk frem labben…». I dag kaller Hagen kommentaren noe naiv, men han husker ennå inntrykket Gorbie gjorde: «Hånden hans var myk, og øynene veldig brune. Jeg så den røde flekken oppå skallen hans».

Det store idolet

31.desember 1991 ble Sovjetunionens røde flagg md hammer og sigd for siste gang firt fra flaggstanga over Kreml. Sytti år etter at det ble opprettet sluttet et av tidenes største imperier å eksistere. Mannen som fikk æren - og skylda - for det het Mikhail Gorbatsjov. Slik ble han en av historiens store, tragiske helter; en som ødela det han ville redde. Ut av imperiets skygge sprang et tjuetalls frie, uavhengige stater, og det skjedde nesten helt uten blodsutgytelser. For det mottok Mikhail Gorbatsjov i 1990 meget velfortjent Nobels fredspris. Populariteten hjemme i det nyetablerte Russland var adskillig lavere. Da hans stilt i presidentvalget i 1996 fikk han 0,5 prosent av stemmene.

I Bodø har bilene med Gorbatsjov forlatt flyplassen på vei mot Høgskolen, der han skal undertegne en samarbeidsavtale mellom Nordlandsforskning og hans "Gorbatsjov Foundation". Rundt 100 mennesker har møtt opp for å hylle ham, deriblant elever fra 6. klasse ved Mørkvedmarka og Hunstad ungdomsskole.

- Jeg har lest mye om Gorbatsjov. Han er mitt store idol, sa en av dem, 15 år gamle Anja Langnes fra Hunstad til Nordlandsposten. Andre var mer utålmodige.

- Når tid kommer han der fyren, ropte en anna utålmodig sjetteklassing. For det brøt ut vill jubel fra ungene da Gorbie faktisk ankom høgskolen.

Et sårt minne

I årene etter sin avgang bygget Gorbatsjov opp sitt eget forskningsinstitutt i Moskva, samtidig som han engasjerte seg i arbeidet med å bygge opp et slags sosialdemokratisk alternativ til Jeltsin og kommunistene. Instituttet ble i stor grad finansiert gjennom foredrag i utlandet, der honoraret stort sett lå rundt 150.000 kroner pr foredrag. Under hans seks dager lange turne i Norge, initiert av Lofot-kunstneren Sott Thoe tok han ingen ting. Han besøkte Harstad, Lofoten – der han deltok på en rundebordskonferanse om globalisering med blant annet Kåre Willoch og Anker Jørgensen – Bodø og Tromsø.

På Høgskolen hilses Gorbie velkommen av rektor Frode Mellemvik. I dag husker han møtet som svært positivt, for begge parter.

- Vi hadde jo jobbet tett med Russland i mange år og Gorbatsjov syntes å sette pris på det. Han var opptatt av å bygge samarbeidet videre ut, blant annet med kurs i økonomi for russiske kvinner. Ut fra det som har skjedd de siste årene er det litt sårt å tenke på dette minnet. Vi ser et helt annet Russland nå, og alt institusjonelt samarbeid er lagt på is og vil måtte være det til krigen i Ukraina er over. Det var nok ikke det Gorbatsjov så for seg den torsdagen i Bodø.

Knust og forvirret

Mikhail Gorbatsjovs besøk i Bodø varte i nøyaktig 3 timer og 24 minutter før han tok Braathens rutefly videre til Tromsø. Bare noen uker senere gjennomførte vårt kongepar tidenes første norske kongebesøket i vårt store naboland. Man kan på mange måter si at forholdet mellom Norge og Russland aldri har vært bedre enn da. I dag er situasjonen den stikk motsatte, og en av de som reagerte med størst forvirring og sorg over krigen mellom hans fars og mors hjemland var Mikhail Gorbatsjov. Ifølge de som kjenner ham ble han mentalt knust av krigen og døde dypt traumatisert over denne tragedien.

I det året vi snart går inn i vil det være 25 år siden han besøkte Bodø. Det var en helt annen tid den gang. Den gang hadde freden senket seg over Europa. Den gang hadde ingen skjeggete menn eller selverklærte korsfarere bragt terroren til våre hus. Den gang kunne russere fremdeles bli elsket. Den gang kom ikke berømte mennesker til Bodø for å ydmyke og starte slåsskamper, men for å trykke hender og snakke fred. Vi er mange som savner Den Gang. Vi er mange som savner Gorbie.