(iFinnmark): – Jeg visste jo ikke hva jeg holdt på med den første tiden, sier Christoffer Breivik Lille og ler.

Han mimrer tilbake til hvordan det var å ta over Rema1000-butikken i Tana bru tilbake i 2012, da han bare var 23 år gammel. Han skulle gå fra å være en fulltidsansatt i butikken, til å overta ansvaret for et titalls ansatte, der flere var mange år eldre enn ham selv.

Lang vei

Oppstarten ble tøff.

– Jeg jobbet som daglig leder i 2011. Kjøpmannen den gang mente at jeg hadde et hovmesterblikk, og hadde virkelig troen på meg. Jeg gikk inn med 500.000 i egenkapital da jeg tok over som kjøpmann året etter, i 2012. I 2015 var egenkapitalen borte, og vi gikk 2,6 millioner i minus. Jeg ante ikke hva jeg drev med. Dette er også et sted der mange andre kanskje ville gitt opp, men jeg valgte å fortsette, så tok jeg dette som en utfordring, forteller han.

Nå, åtte år senere, sitter han og smiler bredt. Omsetningen øker, overskuddet likeså. Men veien dit har vært lang. Det har tatt tid og krefter å komme seg dit han er i dag.

– Etter de første årene forsto jeg at noe måtte gjøres når jeg så hvor mye penger vi tapte, så jeg satte i gang tiltak. Det var tøft. Jeg måtte sette inn nytt stemplingssystem, og jeg var mye strengere med de ansatte. Det ble færre pauser og jeg var streng med at alle måtte komme i tide. Vi måtte jobbe mer effektivt, sier han.

Les også: Alexander (41) startet som ekstrahjelp. Nå tar han over bedriften: – Har vært lange dager

Satte i gang underskriftskampanje

Tiltakene utløste lite jubel hos de ansatte.

– Det var flere som byttet jobb etter dette. De ansatte satte i gang en underskriftskampanje for å få meg bort. Det er jo ikke artig når stemningen blir sånn. Under et personalmøte der jeg ville klarne lufta, ble jeg kalt for Hitler. Det gjorde vondt, men for meg har alltid butikken stått først, og det var det som var viktig for meg, å få den på beina igjen, sier han.

Underskriftskampanjen førte til slutt ikke fram, og Breivik Lille ble ved sin plass som kjøpmann. Men tilbakemeldingene fra de ansatte gjorde noe med han. Etter et kurs gjennom Reitangruppen som eier Rema 1000-kjeden, fikk han en åpenbaring.

– Vi fikk samtaler med en egen coach, som hadde jobbet med hopplandslaget. Jeg følte jeg fikk en god oppfølging, og klare tilbakemeldinger. Så skjønte jeg at mye handlet om måten jeg var på som leder. Jeg måtte snu om på mye av væremåten overfor de ansatte. Jeg forsto hvorfor de ansatte kalte meg Hitler. Jeg trigget dem jo til det, og de reagerte helt naturlig, sier han, og legger til:

– Gjennom kursingen forsto jeg at mye handler om hvordan man legger frem ting overfor de ansatte, og hvordan man kommuniserer. Det ble lettere å snakke med de ansatte, forklarer han.

Les også: Takker for seg etter 30 år: – Det blir nok ikke lett å gi fra seg butikken

Ser hele personen

Deretter begynte det å gå oppover. I dag er Rema 1000-butikken hans kjent for å blant annet ta inn innvandrere uten erfaring, og ansatte som er på ulike tiltak fra Nav til jobb.

– Jeg er så heldig at jeg er i en posisjon at jeg selv kan velge hvem jeg vil ansette, og da har jeg valgt å gi disse menneskene en sjanse. Mange av disse har kanskje opplevd ting vi andre ikke kan se for oss, de har helt unike erfaringer, og står i en sårbar situasjon. Det er mulig at folk med mindre erfaring trenger mer opplæring, men det har jeg valgt å bruke tid på, fordi jeg ser at det på den andre siden gir oss en lojalitet fra de ansatte. De ønsker å være her, forklarer Breivik Lille.

For innsatsen for denne gruppen, får han iFinnmarks julestjerne. Han tenker seg lenge om når han blir spurt om sine valg i ansettelsesprosesser.

– Jeg ser på helt andre ting enn det jeg tidligere gjorde. Før så så jeg kanskje bare på alder, eller bare på erfaring. Nå ser jeg på en person i helhet. Jeg har ikke tenkt så mye over det før, men kanskje er litt av grunnen til at jeg velger å gjøre det slik, at jeg selv fikk en ny sjanse til å få det til, selv om det ikke gikk så bra i starten. Så ordnet det seg jo. Jeg har erfart at det som regel går bra, sier han.

Les også Går fra 65 mill. i driftsinntekter til 20 mill. Håper på et bedre 2021:

Fant kjærligheten på butikken

I løpet av sine år har han også funnet kjærligheten mellom butikkreolene på Rema1000. Hun som nå er kona hans, Sandra, begynte i butikken noen måneder før han ble ansatt, og kjærligheten blomstret raskt på butikkgulvet.

– Hun var jo blant dem som mislikte meg aller mest i starten, ler han, og fortsetter:

– Så jobbet vi mer og mer sammen, det ble mange sene kvelder, fordi vi begge var veldig engasjert i butikken. Den er fremdeles det aller viktigste for oss begge. Etterhvert som timene fløy på jobb, ble vi bedre kjent. Det var også godt å ha en støttespiller blant de ansatte i de tøffe takene, sier han.

Les også: Inviterer kundene med på bryllupsfeiringen, og har sikret seg roser og over 80 kaker til den store dagen

De giftet seg i 2015, og i 2017 kom deres lille sønn, Isak. I dag er Sandra nestkommanderende i butikken.

– Vi ble kjent ikke lenge etter at jeg startet i butikken. Bare noen få år etterpå kom hun meg i forkjøpet og fridde til meg, så giftet vi oss. Når man tilbringer så mye tid sammen som det vi har gjort, så kommer følelsene litt av seg selv, og det var nok følelser fra begge sider ganske fort, innrømmer han.

Breivik Lille vedgår at det nok blir en del jobbprat på hjemmebane, men at det stort sett kun er positive sider ved å jobbe sammen med sin ektefelle.

– Vi er ikke lei av hverandre i det hele tatt, noe som er godt gjort med tanke med at vi går en del oppå hverandre, først på jobb og så hjemme. Vi krangler jo som alle andre, men vi har det godt. For oss begge kommer butikken først. Det er prioritet nummer en, og det er viktig å ha en ektefelle som forstår akkurat det, sier han.