Gå til sidens hovedinnhold

Da 1. mai kom til Bodø

Artikkelen er over 1 år gammel

Folkets Hus i Bodø er hundre år i år, og I 1912 ble det første 1. mai-toget i Bodø arrangert.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

1. mai er arbeiderbevegelsens viktigste symboldag, internasjonalt, nasjonalt og lokalt. På stiftelseskongressen til den sosialistiske «2. Internasjonale» i Paris i 1889 ble det vedtatt å gjøre 1. mai til en internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen, og året etter ble det arrangert 1. mai-markeringer i flere land, også i Norge. 2.000-4.000 personer deltok i demonstrasjonstoget i Christiania, og også andre steder i Norge ble det arrangert tog og møter. Kravet om 8 timers arbeidsdag sto sentralt, både i Norge og internasjonalt, men det skulle gå flere år til det ble en realitet. I Norge ble 8 timers arbeidsdag lovfestet i 1919.

I Salten skilte Sulitjelma seg ut som den store industriarbeidsplassen. Sulitjelma aktiebolag ble opprettet i 1891 og gruvedriften trakk til seg arbeidsfolk fra fjern og nær. I tillegg til gruvene i Sulitjelma var det ved Fauske også flere marmor- og skiferbrudd som sysselsatte hundretalls arbeidere. Arbeidsgivernes motstand mot faglig organisering var bakgrunnen for at det første 1. mai-toget i Salten og Nord-Norge ble arrangert på Fauske i 1897. Arrangør var Fauske og omegn arbeiderforening, og på foreningas fane sto å lese: «8 timers arbeidsdag og lige borgerretter for alle». Foreninga hadde blitt stiftet året i forveien, i 1896, og var da den nordligste sosialdemokratiske foreninga i Norge.

Rundt 1900 var Bodø en by der handelsborgerskapet dominerte økonomisk, kulturelt og politisk, imidlertid økte innslaget av arbeidere i byen, og i 1907 ble ei sosialdemokratisk forening stiftet. I årene frem til 1914, da Bodø Arbeiderparti ble opprettet, ble det stiftet så vel fagforeninger som et sosialdemokratiske ungdomslag og ei sosialdemokratisk kvinneforening. Formannen i den sosialdemokratiske foreningen i Bodø, politiassistent og senere sorenskriver Carl Bonnevie, ble i 1912 valgt til stortingsrepresentant for Bodø og Narvik, som da var en egen valgkrets.

Aktiviteten til de første sosialistene i Bodø virker å ha vært stor. I 1912 ble det første 1. mai-toget i Bodø arrangert, noe som ikke ble omtalt i Saltens Fremtid, arbeiderbevegelsens egen lokalavis i Salten, med redaksjon i Sulitjelma. Det gjorde derimot Bodøs borgerlige aviser, her fra Nordlandsposten 2. mai 1912:

«Demonstrationstoget i gaaraftes hadde, saavidt vi kunde se, samlet ca. 150 Personer. Det utgik fra Kaien og efter en Tur gjennem Gaterne endte det paa Torvet, hvor en Utsending fra Narviks Arbeiderparti med navn Julius Olsen, holdt en tale av den vanlige Slage. Foruten en to-tre Fagforeningsfaner, var der i Toget ogsaa et Par Demonstrationsfaner: en for 8 Timers Dagen og en rettet mot vort Landforsvar. Senere paa Aftenen var der Fest med efter Programmet Dans og Tale av Politiassistent Bonnevie. Der var da ogsaa garanteret god Orden. Efter hvad vi har hørt kunde denne ha været bedre. Megen Munterhet vakte et næsten like taltikt Tog av Byens mer eller mindre haabefulde Skoleungdom, som samtidig drog gjennem Gaterne med en improvisert Fane hvorpaa stod «Mindre Lekser, mer Fritid». Det var visst ikke langtfra at dette «Tog» fanget Publikums Interesse mer end det andet».

Året etter, i 1913, kom demonstrasjonstoget skjevt ut, da et par av paroleplakatene med tekstene «Ned med Pengesekken» og «Ned med Bibelen» ble for sterk kost for politiet. Etter et basketak med politiet måtte demonstrantene gi fra seg plakatene. «Det var sikkert mange av plakatforsvarerne som fikk seg en dult og noen dulter fikk også vi politimenn, men ingen av en slik art at den enkelte fikk noe mén av det», slik erindrer Sevald Ludvig Høiberg, en av polititjenestemennene, hva som skjedde.

Det ble flere sammenstøt da elever fra den høyere skole i Bodø og byens militærpregete «Guttekorps», en lokal variant av de borgerlige buekorpsene i Bergen, «under de frykteligste hyl trængte sig ind i arbeidertoget». Blodet fløt, men demonstrasjonen ble avsluttet med innmarsj på torvet. Siden disse første 1. mai-togene i Bodø har dagen alltid blitt markert i byen, med unntak av krigsårene 1940–45. De siste femti årene har det ofte vært strid om paroler og taler, noe som har resultert i både to og tre demonstrasjonstog. I år vil koronasmitten gjøre feiringa av dagen begrenset, den vil foregår på Facebook, men hvem vet til neste år ... siste 1. mai-toget er neppe gått i Bodø.

Folkets Hus i Bodø er hundre år i år, og ei bok om arbeiderbevegelsen i Bodø/Salten, redigert av Steinar Aas, blir i den forbindelse utgitt til høsten. I den har Jan Oscar Bodøgaard et kapittel om 1. maifeiringene i Bodø. Her forteller han om da dagen første gang ble markert i Bodø.

Kommentarer til denne saken