Nettavisen, AN og andre aviser har gjort en sak av avlønningen til et par Coop-direktører. De har ikke mer lønn enn direktørene i de to andre store dagligvareaktørene, Norgesgruppen (NG) (med Kiwi, Spar, Joker, Meny) og Reitangruppen (med Rema 1000). Men avsetningen til pensjon var stor, sikkert fordi pensjonsalderen nærmer seg for direktørene i Coop og at tidligere avsetning har vært for liten til å kunne gi avtalt pensjon ved fratreden.

Coop-sjefene hadde 5,5 og 4,1 millioner i lønn. Konserndirektøren i NG hadde 11,1 million i lønn. Norgessjefen i Rema-konsernet hadde 6,6 millioner i lønn. Selv sjefen i minikjeden Bunnpris hadde 5,9 millioner i lønn. Så hvorfor disse korsfest-ropene om lønnsnivået for Coop-lederne uten å ta det hele bildet i dagligvaremarkedet? Vi kan vel tilskrive vår mimetiske tid at media prøver å etablere syndebukker, men i dette tilfellet blir det en stor feilvurdering da hele dagligvaresektoren ikke er inkludert i «analysen».

Årsaken til oppmerksomheten finner vi kanskje i Coop sitt slagord for medeierskap: «Coop – litt ditt». I motsetning til de andre dagligvareaktørene NG og Reitangruppen, deler hele 1,8 millioner eiere på overskuddet i Coop. For 2020 fikk disse medeierne dele på 1 milliard kroner, dvs. i gjennomsnitt kr 555 per medeier. Utbyttet varierer med hvor mye du har kjøpt for i Coop-systemet. Alle eiere er garantert 1 prosent kjøpeutbytte. Om eieren benytter Entercard, øker utbyttet til 2 prosent. Noen samvirkelag gir høyere utbytte. I tillegg får medlemmene mye rabatt på mange forskjellige varer gjennom året. Samlet medlemsfordel kan derfor bli 5 til 6 prosent regnet av alt kjøp gjennom året. Og dette regnes som en god avkastning om man hadde investert i aksjemarkedet.

Situasjonen med overskuddsdeling er derimot helt motsatt i NG og Reitangruppen. Milliardoverskuddene i disse bedriftene gir utbytte til de tre eierfamiliene i hver av dem. I Norgesgruppen er det av et resultat på 3,8 milliarder for 2020 avsatt 936 millioner kroner til utbytte, dvs. at ca. 700 millioner kroner går til de tre Johansson-familiene, i snitt 233 millioner på hver familie. Her snakker vi om «slagord»: «Norgesgruppen – mye mitt».

Samme situasjon finner vi for Reitan-familiene, med Rema 1000 som lavprisflaggskip. De to sønnene til kolonialmajor Odd Reitan, Ole Robert og Magnus, hadde i 2019 en inntekt på hhv. 91 og 103,5 millioner, dvs. lønn og utbytte. Samlet har Reitan-familiene tatt ut nærmere 1 milliard i utbytte de tre siste årene. Odd Reitan er i løpet av 30 år blitt en av Norges rikeste menn, med en formue på mellom 40 og 50 milliarder kroner. Hvordan har han klart det når han selger varer til «bare lave priser»? Kunne prisene vært enda lavere? Passende slagord: «Rema 1000 – mye mitt»?

Men i anstendighetens navn: Både Norgesgruppen og Rema 1000 har innført lojalitetsordninger (bonusordninger) for sine kunder i form av Trump (NG) og appen Æ (Rema 1000). Til tross for disse bonusordningene har både NG og Reitan-gruppen langt høyere årsresultat enn Coop-systemet, da kjøpeutbytte og bonus regnes som kostnader i regnskapet.

Spørsmålet blir da: Hvilke dagligvarekonsern er mest solidariske med sine kunder/medeiere? Hvem er det som «melker» sine kunder mest, de tre familiene i Norgesgruppen og i Reitan-systemet eller de 1,8 millioner medeierne i Coop-systemet?

Hvem fortjener egentlig slagordet «litt ditt»?