Terningkast 4: Muse

Foto:

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

"The resistance" (Warner)

DEL

Rockeeventyret til britiske Muse fortsetter. Dette er deres femte studioalbum.

De har bestandig vært pompøse, monumentale og overdådige. Nå tar de seg selv enda lenger ut mot ytterpunktene sine. Enda mer symfonisk, mer metall og mer svulstig balladeføleri. Det er umulig å stå imot «The resistance». Det er bare å bevege seg på de pompøse og de overemosjonelle toppene sammen med dem.

Og for en åpning det er på dette albumet. De tre første låtene er alle innertiere i Muse sin musikalske verden, med «Resistance» som den mest umiddelbare og forførende. På «United states of Eurasia» er de så nærme Queen som de aldri har vært før. Dette er Muse sitt svar på «The bohemian rapsody».

Mot slutten blir det enda mer rockesymfoni med en tredelt sak kalt «Exogenesis». Det fungerer det også. Og Matthew Bellamy synger selvsagt bedre enn alle andre rockevokalister. Etter at Freddie Mercury døde er han alene høyt der oppe på toppen.

Det aller beste er likevel totalpakken Muse leverer. Her er spenning og dramatikk fra begynnelse til slutt enten det handler om frykt, opprør eller sår kjærlighet. Det er bare å gi seg ende over

Verdens beste rockeband!

Artikkeltags