Terningkast 5: Are Bredal Simonsen

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Tredje utgivelse. (Turn left/Musikkoperatørene)

DEL

Are Bredal Simonsen fra Bodø har gitt oss to plater tidligere under navnet Stjernetur. Nå gir han oss et lite glimt av paradis, av et popparadis som han selv skaper. En av de beste låtene på albumet heter «Paradis», og der synger han om de små ting og om hyggelige meldinger og opplevelser som kan gi livet en opptur og den gode følelsen.

Både på denne låten og mange av de andre sporene står han fram som en smart popsnekker som både kan skrive de gode lyriske linjene, som kan skape de flotte melodilinjene og som i tillegg mestrer å pensle ut nydelige arrangementer.

At Are Bredal Simonsen kunne få til alt dette, er neppe noen overraskelse for hans nære krets av musikere og artister i Bodø og Salten for øvrig. For uinnvidde er det bare å slå fast at teknikeren og den tidligere vokalist i bandet Glass ganske overraskende nå gir ut et av de beste norske popplatene i 2008.

Grovskissen i låtene har han spilt inn hjemme hos seg selv. Så har han tatt i mot alle sine dyktige musikervenner for å krydre lydbildet og arrangementene. De teller folk som Børge Petersen-Øverleir, Henning Gravrok, Tore Johansen, Arnfinn Bergrabb, Trond Viggo Solås, Susanne Lundeng, Rakel Aurjord, Marian Lisland og Ragnhild Hansen.

Stilemessig framstår Simonsen som en popluring et sted mellom Lars Bremnes og Ulf Risnes (Tre Små Kinesere). På den fengende låten «Like før det snør» , treffer han ørene og pophjertet slik som bare en innsiktsfull mester kan gjøre det.

Låtene er variert i stil og uttrykk. Noen sitter lenger inne og behøver noen flere lyttinger enn andre. Albumet har likevel en besnærende helhet som gjør at Are Bredal Simonsen denne gangen ikke framstår som en bakmann med liten skrift, men som en frontmann med lyrikk og melodier med gylne noter og bokstaver.

Artikkeltags