Gå til sidens hovedinnhold

Bygg, baby, bygg

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I likhet med Jesus som sto opp fra de døde i påska, har debatten om høyhus og arkitektur i sentrum blitt vekket til livet igjen. Dessverre er takhøyden for debatten ikke like høy som The Storm, dog navnet passer godt. Når en storby og fylkeshovedstad skal ha en byutviklingsdebatt må vi først svare på spørsmålet; Hva vil vi med utviklingen?

Jeg, som flere, vil at Bodø skal vokse og bli større. Kommunen har en målsetting om å øke innbyggertallet og har en rekke redskap for å nå dette målet, men ett sted må de bo. Her er vi helt bundet av Bodøs geografi. Vi bor på ei halvøy med et fjell som både tar plass og deler byen i to. Det må være et ubestridelig faktum at vi har et begrenset areal å bo og bygge på. Hvis du tar fram et oppdatert kart av Bodø vil du raskt se det er lite tilgjengelig areal. I møte med denne problemstillingen er det kommet to tankeganger.

Den første tankegangen er å forlenge byen ved å bygge langs Hunstad-Tverlandet til øst og langs Skivik-Løp til nord. Det vil skape utfordringer og nye spørsmål knyttet til miljø, samferdsel og å bygge på urørt jord. Det vil heller ikke styrke liv og aktivitet i sentrum, men heller forsterke det utskjelte behovet for butikker og handelsparker utenfor bykjernen. Dette er en løsning som rett og slett skaper like mange problemer som den er ment til å løse!

En annen og bedre tankegang er å bygge høyere i sentrumskjernen. La oss ta Bodø 360 som et eksempel; Der er det næringsaktivitet og arbeidsplasser i de nederste etasjene, mens det er leiligheter i de øvrige etasjene. Med den modellen kan vi få mer liv i sentrum gjennom arbeidsplasser og boliger, hånd i hånd. Det er likevel ikke slik jeg foreslår å tapetsere halvøya med høyblokker. En idé kan være et høyhuskompromiss hvor det ikke skal bygges nye høyhus sør for Prinsens gate og øst for Bankgata. Det vil gi muligheten til å bygge høyt i sentrum, mens området utenfor beholder sitt preg.

Over tid har jeg ergret meg over den ensidige og negative framstillingen av byens utvikling blant en håndfull reaksjonære på debattsidene. Uansett om det foreslås å bygge langs kaikanten, sentrum, rønvikjordene, Hunstad, Løp, fjellet, Skjerstad, Molorota eller Burøya så møtes planene med hulk og hikst fra den kanten. Tar man i bruk et enda lengre perspektiv er det verdt å minne tilbake til byggingen av både Nordlandshallen og Glasshuset. Begge prosjektene ble anklaget for å ødelegge byen. Vel, vi står nå her enda!

La oss ha det klinkende klart: Folk flytter ikke fra Bodø til Oslo for å se havet! Arbeidsplasser, utdanning og velferd er det som tiltrekker unge og får dem til å slå rot. Det er likevel det perspektivet som ofte blir manglende i debatten. Hvis vi skal hindre fraflytting og øke innbyggertallet må byutviklingen ses i denne sammenheng. Utviklingen de siste 20 årene viser et klart bilde. De unge trekker inn til byene og flytter fra distriktene. Det er altså ikke høyhus og mangel på utsikt som styrer utviklingen, snarere tvert om.

Et spørsmål som er reist i det siste er utseendet til byen og da arkitekturen spesielt. Dette blir høyst subjektive meninger hvor du og naboen kan være svært uenige. Jeg synes Bodø 360, The Storm og Ramsalt-hotellet er fine bygninger. Det skal godt gjøres å overbevise meg at de gamle og nedslitte etterkrigsbyggene som sto der før var finere. Jeg må si meg enig med Roar Wiik i Bodø Nu som fikk velfortjent oppmerksomhet rundt sin gode tekst om byens arkitektur. Bodø har blitt langt finere på få år! Jeg husker godt tilstanden på sentrum ved starten av årtusenskiftet og det har vært en tydelig forbedring.

Byene som krangler om å være ‘Norges vakreste’ framhever som oftest arkitektur fra før Norge ble selvstendig. Den luksusen har ikke Bodø. Vi ble forvandlet til en askehaug og byens arkitektur har vært synlige arrvev. Vi har verken Bergens brygge, Ålesunds Art Nouveau-stil eller Trondheims gamleby. Med vår historie ligger et vakrere Bodø i framtiden snarere enn i fortiden.

Sist, men ikke minst; Ny By.

Flere har stilt spørsmål ved behovet for både områder og høyhus ettersom Ny By-prosjektet vil gi en hel ny bydel. Dette er forståelige spørsmål, men vi må huske på at det vil være noen år før disse områdene står klare. Behovet for plass til nye prosjekter står her i dag. Hvis vi skal bruke Ny By til dets fulle potensial trenger vi kontinuerlig vekst fram til bydelen står klar. Noe annet vil være å kaste bort muligheten vi sitter på og dermed er det nødvendig å ha denne debatten i disse dager.

Kommentarer til denne saken