Næringer som tjener penger på å bruke våre felles naturressurser, må bidra meir til fellesskapet. Dette var budskapet fra statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum da de holdt pressekonferanse på Blaafarveværket 28. september. Hvis regjeringa får det som den vil, vil det bli innført grunnrenteskatt både for oppdrett og vindkraft. Og grunnrenteskatten for vasskraft vil bli skjerpa.

Både oppdrett og vindkraft bidrar allerede i dag betydelig til fellesskapet. Oppdrett har i mange tiår hatt ei eventyrlig verdiskaping. I løpet av de siste åra har også vindkraft blitt ei lønnsom næring. Ved innføring av grunnrenteskatt vil bidraget til fellesskapet øke ytterligere.

At næringer som bruker våre felles naturressurser må bidra til fellesskapet, er både rett og rimelig. Men det er et paradoks at næringa som troner øverst når det kommer til bruk av naturressurser, ikke bidrar til det samme fellesskapet. Tvert imot. Næringa er en negativ bidragsyter. Og det stopper ikke der. For samme næring prøver med alle midler å hindre at andre næringer får utfolde seg.

Samisk reindrift

Jeg snakker om den samiske reindriftsnæringa. 138.470 kvadratkilometer. Det er samla bruttoareal for de samiske reinbeiteområdene i Norge. Det svarer til 42,7 % av heile landets areal. I Nord-Norge og Trøndelag utgjør reinbeiteområdene over 90 % av arealet.

Når ei næring bruker naturressurser på en så stor del av Norges areal, skulle man forvente at næringa ga litt tilbake til fellesskapet. Så er ikke tilfelle.

Siste kjente driftsår (2020) var slaktekvantumet for reindrifta 1.058 tonn. Verdien var 82 millioner kroner. Kjøttinntekt per årsverk var på rundt kr. 90.000.

Kostnadene utgjorde for samme år 185 millioner kroner. Vel og merke før vederlag for arbeid og kapital.

Det som gjorde det mulig å opprettholde drifta, var tilskudd og erstatninger fra det offentlige. Til sammen 227 millioner kroner var bidraget fra det offentlige.

Dersom den samiske reindrifta hadde nøyd seg med å være en negativ netto bidragsyter på statsbudsjettet, hadde det vært til å leve med. Men det stopper jo ikke med det. Det største negative bidraget fra reindrifta er alle problemene denne næringa skaper for øvrig næringsliv og anna samfunnsmessig virksomhet.

For reindrifta sier i praksis nei til all anna virksomhet innenfor reinbeiteområdet. Vindkraft er ikke aktuelt. Heller ikke nye kraftlinjer. Det samme gjelder gruvedrift. Nord-Norgebanen er det uaktuelt å bygge. Nye veger vil man heller ikke vite av. Ei heller turistanlegg, alpinbakker eller lysløyper. Ja sjøl gang- og sykkelveg (Hammerfest) og ei skiløype (Sortland) setter man foten ned for.

Ny flyplass i Rana

I forbindelse med bygging av den nye flyplassen i Mo i Rana kom det tidligere denne måneden en rapport om konsekvenser for reindrifta i området. Det berørte reinbeitedistriktet (Ildgruben) produserte i 2020 kjøtt til en verdi av ca. kr. 790.000. Ikke akkurat noe å skrive heim om.

Men i rapporten kreves det omfattende avbøtende tiltak av hensyn til denne beskjedne virksomheten: Bygging av en ny anleggsveg, fullstendig byggestopp innenfor vinterbeiteområdene, ingen nye boligfelt, ingen ny industri langs Europaveg 12 sør for Gruben, ingen ny mineralutvinning og ingen fleire hytter.

I tillegg blir NATO, turisme, Harry-handel og den nye batterifabrikken til FREYR utpekt som farer for reindrifta. For så vidt gjelder NATO, er bekymringa knytta til svensk og finsk medlemskap i alliansen. For det vil kunne gi meir øvelsesaktivitet og endatil transport av tungt militært materiell langs E12.

Problemet med batterifabrikken er at den vil føre til at folketallet i Rana øker. Det vil gi økt fritidsaktivitet og ferdsel, noe som angivelig vil forstyrre reinen.

Vindkraft og oppdrett

I forhold til reindrifta er det forsvinnende små arealer som vindkraft og oppdrett legger beslag på.

Det er illustrerende at samtlige vindkraftanlegg i Norge bare representerer et arealbeslag på 0,03 promille av landets areal. Det er et stykke opp til de rundt 40 % av samme areal som den samiske reindrifta krever førsteretten til.

Det er også av en viss interesse at en enkel oppdrettslokalitet med et arealbeslag på 1 – én kvadratkilometer – evner å produsere 3.200 tonn laks (sløyd vekt). Det er nesten et tre ganger så stort kvantum som heile samiske reindrifta klarte å produsere på rundt 138.000 kvadratkilometer.

Det er vindkraft og oppdrett som nå blir pålagt å øke sitt bidrag til fellesskapet om Stortinget følger opp regjeringas forslag. Det er næringer som har framtida for seg. Og som vil vokse både i volum og verdi til beste for heile samfunnet.

Men spørsmålet er hvor lenge det vil gå før regjeringa og Stortinget evner å ta det nødvendige oppgjøret med ei reindriftsnæring som tida for lengst har løpt i fra. Pelsdyrnæringa klarte et flertall på Stortinget å nedlegge forbud mot. Det er ikke nødvendig å gjøre det samme med reindrifta. Det holder å avvikle susidieringa. Skjer det, vil reindrifta avvikle seg sjøl.