To mennesker ble drept og en rekke andre såret da en mann åpnet ild mot flere utesteder, det ene et kjent treffsted for homofile.

Angrepet skjedde kvelden før Norges største Pride-markering, en markering som har ekstra tyngde i år, akkurat 50 år etter at homofili ble avkriminalisert her i landet.

Det var derfor naturlig å tro at angrepet var rettet mot homofile og andre skeive mennesker. Politiet var da også relativt raskt ute med å stemple det som hadde skjedd som terror.

Gjerningsmannen var kjent for PST fra før som en sympatisør med terrorgruppen IS. Han har også hatt psykiske problemer, men det synes likevel riktig å kalle dette terror. Dermed også det første islamistiske terrorangrep på norsk jord.

Debatten om terroristens mentale tilstand vil likevel måtte komme, slik det også kom etter udådene 22. juli.

Den gang konkluderte retten med at terroristen var tilgjengelig, men det var slett ingen gitt konklusjon.. Denne gang vet vi enda mindre om hva som blir utfallet når det gjelder utilregnelighet.

Men den debatten må ikke få skygge over den politiske og ideologiske bakgrunnen for dette angrepet, like lite som det skjedde i 2011.

Det er nemlig ikke tilfeldig hvem som ble angrepet, verken den gang eller nå,. og det vil ikke endres selv om den utløsende årsak skulle være mental sykdom.

Selv om det fremdeles finnes fordommer mot skeive mennesker i Norge har vi som samfunn tatt kjempesteg de siste 50 årene. Pride-markeringen har bred oppslutning, det samme har alles rett til å else hvem de vil.

Men denne mentalitetsendringen har ikke nådd alle miljøer. I flere strengt konservative, religiøse miljøer ses homofili fremdeles på som unaturlig, farlig og syndefullt.

Dette gjelder også konservative muslimske miljøer. Også der er holdningene i endring, særlig blant yngre muslimer, men noen har fremdeles en lang vei å gå, og de må utfordres enda mer framover.

Ikke fordi de som muslimer har noe personlig ansvar for terroren, men fordi de trenger å gå tenke gjennom egen holdninger på nytt, og reflektere over hvordan de påvirker livet til andre mennesker.

Skeiv Verden er en organisasjon som eksplisitt jobber med situasjonen for skeive fra minoritetsmiljøer.

Overfor NRK foreslo dens leder Basel Hatoum mandag at ulike religiøse miljøer i Norge går sammen om en felles uttalelse der der de støtter skeives rettigheter og tar avstand fra diskriminering.

Det er et godt forslag som bør følges opp.

Dette handler om medmenneskelighet og støtte til svake og utsatte mennesker, noe de fleste religioner også oppfordrer til og som de fleste troende bør kunne enes om.

Hvorvidt dette vil påvirke ekstremistene er nok mer tvilsomt, men som en støtte til skeiv minoritetsungdom - og annen skeiv ungdom - vil det kunne ha en effekt i etterkant av en så barbarisk handling som dette.