Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Et rop om hjelp og forståelse i en vanskelig situasjon. Slik beskrev leder i Innstranda herrer, Jacob Andersen bakgrunnen da han torsdag oppfordret fotballag i Bodø, Meløy, Saltdal og Fauske om å igangsette utendørs trening 31. mai.
Det vil være stikk i strid med dagens smittevernrådene fra helsemyndigheter og regjering.
Det er lett å forstå frustrasjonen til Andersen og resten av breddefotballen i Salten, men en pandemi er ikke rett tidspunkt for sivil ulydighet. Enten det gjelder brenning av masker, eller bevisste brudd på nasjonale smittevernregler.
Det er derfor svært bra at Andersen relativt raskt trakk tilbake trusselen, blant annet etter at daglig leder for hans eget idrettslag, Innstranda tok avstand fra det han mente kan oppfattes som en oppfordring til lovbrudd.

Ville ta et oppgjør med nasjonale anbefalinger. Nå ligger ballen hos staten
Det betyr ikke at Andersen tar feil i sak. Breddefotballen har sammen med kulturlivet vært blant dem som har vært aller hardest rammet av koronapandemien.
Det er lenge siden toppfotballen ikke bare fikk lov til å trene, men sågar spille kamper. Under forhold som anses som helt trygge i forhold til smitte. Det er også et paradoks at medlemmer av våre idrettslag har lov til å gå ut og ta seg en pils, men ikke å trene.
Særlig gunstig for folkehelsen er er det i hvert fall ikke.
Smittevernmyndigheter bør derfor komme Innstranda og de andre breddefotballklubbene i Salten i møte og gi dem dispensasjon fra det nasjonale treningsforbudet.
Dette vil også være helt i tråd med rådet fra lokale smittevernmyndigheter som fredag tok saken opp med Statsforvalteren. – Det er absolutt et grunnlag for at vi kan tilrå at det fra statlig hold blir gjort en dispensasjon fra anbefalingene med bakgrunn i at den regionale smittesituasjonen er meget bra, sier Bodøs smittevernoverlege Kai Brynjar Hagen til AN.
Samme Hagen sier samtidig at kommunen ikke vil reagere overfor idrettslagene om de bryter mot de nasjonale rådene. I den grad det kan anses som en stilltiende aksept for sivil ulydighet er det bekymringsfullt.
Men det er nok mer et tegn på at jussen på dette området er usikker.
Smittevernloven er klinkende klar på at et så grovt inngrep i vår frihet som å nekte sportslig aktivitet kun kan skje dersom det har en direkte og stor effekt på faren for smitte.
Koronakommisjonen har kritisert regjeringen for ikke alltid å ha vært like bevisst på det, og selv om dette ennå ikke er prøvd for retten er det langt fra sikkert at et smittevernbrudd av denne typen vil ende med en dom.
Hvis smittevernmyndighetene nå bruker sin fornuft og sier ja til henvendelsen fra Salten slipper vi å få dette vurdert.
Det vil være til det beste for alle parter.