Gå til sidens hovedinnhold

Bosettingskommuner må kompenseres

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bodø kommune er kjent for å være en fremoverlent bosettingskommune. Når myndighetene har anmodet oss om å bosette flyktninger, har vi alltid svart positivt og vært klare for oppgaven.

Siden 2016/17 har behovet for bosetting minsket kraftig. Færre kommuner blir forespurt om å bosette, og anmodningstallene er lavere enn apparatet og beredskapen i den enkelte kommune har vært dimensjonert for. Samtidig har det vært forventet at kommunene skal være omstillingsdyktige og kunne dimensjonere tjenestetilbudet ut fra integreringstilskuddet som følger hver enkelt person som bosettes.

De siste årene har norske bosettingskommuner vært nødt til å foreta store nedskjæringer. Det gjelder ikke bare selve bosettingstjenestene, men også i kommunenes totale tjenestetilbud, da integreringstilskudd bidrar til å opprettholde ulike velferdstjenester. Vi ser at partier som tradisjonelt har ført en restriktiv eller streng nasjonal asyl- og flyktningpolitikk, bruker dette som argument for at deres kommuner ikke skal fortsette å bosette flyktninger i fremtiden.

Dette er en utvikling som bekymrer Miljøpartiet De Grønne, og som bryter med vårt verdigrunnlag.

En lokal konsekvens av færre ankomster er forslaget om å legge ned Tverlandet mottak, inkludert den nye integreringsavdelingen. Dette er en alvorlig utvikling – først og fremst for beboerne ved mottaket, men også for flyktningkontoret i kommunen, som allerede har måttet tåle nedskjæringer, og for lokalsamfunnet på Tverlandet, der mange beboere har deltatt aktivt og blitt ressurser i sitt nærmiljø.

På toppen av dette har covid-19 ført til umiddelbar stans i bosetting og nye oppholdstillatelser. Ingen av Stortingets kompensasjonsordninger har hatt som mål å hjelpe kommunene med å bevare beredskapen for bosetting. Pandemien som allerede har rammet de mest sårbare hardest, vil dermed ramme enda hardere.

For Bodøs del antyder prognosene at underskuddet ved flyktningkontoret øker med fire millioner kroner som en direkte konsekvens av pandemien.

Det råder nå stor usikkerhet om den fremtidige bosettingen i norske kommuner. Det er varslet at et sted mellom 2.000 og 5.000 flyktninger vil bli bosatt i 2021, mot et opprinnelig anslag på 5.600 i 2020. Covid-19 bidrar til ytterligere usikkerhet om hvorvidt Norge vil bosette FN-flyktninger, og i så fall i hvilken grad. Dette fører til en svært uforutsigbar situasjon i kommunene.

Fra 1. april har flyktningkontoret i Bodø kommune nedbemannet med 2,5 faste stillinger. Hvis prognosene for 2020 videreføres i 2021, vil det tilsi en reduksjon på tre stillinger til. I tillegg blir ytterligere tre ansatte overtallige fordi vi ikke lenger har enslige mindreårige hos oss.

Det er i alles interesse at kommunene kan opprettholde sin mulighet til å bosette på lang sikt. Derfor ser vi med bekymring på at kommunenes apparat for bosetting av flyktninger står i fare for å bli varig svekket som følge av koronapandemien.

I Vadsø har kommunestyret, etter forslag fra De Grønne, bedt Kommunenes Sentralforbund (KS) se over utfordringene som utsatt bosetting medfører, og jobbe mot statlige myndigheter for å hindre bortfall av budsjetterte inntekter for 2020. Vi mener Bodø bør sende samme beskjed.

Med et statlig kompensasjonstilskudd til bosettingskommuner kan vi opprettholde beredskapen vår. Et klart krav ved en slik tilskuddsordning må være at midlene kommer bosettingsarbeidet i kommunene til gode.

Da covid-19 spredde seg over verden og pandemien var et faktum, svarte vi med samhold, samarbeid og solidaritet. Som grønne folkevalgte er vi samtidig opptatt av at akutte tiltak ikke står i veien for å tenke langsiktig. Derfor mener vi bosettingskommuner som Bodø må kompenseres for en midlertidig reduksjon i bosettingen.

Kommentarer til denne saken