Gå til sidens hovedinnhold

Bør Hamsunsenteret legges ned?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hamsunsenterets mandat er å være arena for ulike synsvinkler og stemmer angående Hamsun, nobelprisforfatteren som støttet Quisling, Hitler og tysk okkupasjonsmakt og skrev en rekke innlegg om dette på 1930-40-tallet. Senteret styres ikke av en entydig, overordnet tolkning av Hamsun og oppgaven er ikke å demonisere eller glorifisere forfatterskapet. Hamsunsenteret ser på det som viktig å gi den besøkende egne tekstopplevelser og rom for refleksjon rundt Hamsuns skriverier, handlinger, roller.

Professor Ståle Dingstad lanserte 15.4. boka Knut Hamsun og det norske Holocaust. I et essay i Morgenbladet samme dag legger han fram hovedsynspunktene og spør: «Hvor lenge skal estetikken unnskylde etikken i Knut Hamsuns forfatterskap?»

Dingstad hevder at alt av Hamsun kommuniserer nazisympatiske ideer. Det er ikke absolutte skiller mellom skjønnlitteratur og skrift om politikk, moral, etikk, følgelig er det all grunn til å se på Hamsuns skjønnlitteratur som maskert nazisme. Samt at bøkene hans er blitt oppfattet som gode kun på grunn av stil og estetikk, ikke tankeinnhold.

Poengene er ennå hypoteser, det gjenstår for Dingstad å bekrefte den ved å vise ved en rekke analyser av litterære Hamsuntekster at hypotesen stemmer. Når bredt anlagt analysearbeid mangler, er det foreløpig snakk om påstander. Men det kommer kanskje senere. Kun Markens grøde og fortellerens stygge og nedverdigende kommentarer om samer utdypes som eksempel i Dingstads essay. Dette er da også tydelig eksempel på rasistiske meningsytringer og skampletter i Hamsuns nobelprisroman.

Hva mener Dingstad bør endres i lys av dette?

1 Hamsuns skjønnlitteratur, en krigsforbryters ideologi, bør ikke formidles i offentlig regi. Det er sant at for å få Hamsun eliminert fra en lesende offentlighet, da må hans skjønnlitteratur angripes på fundamentalt vis, den har til nå vist seg å overleve sin forfatters krevende historie. Når Hamsuns bøker raskt ble trykt etter krigen, skyldtes det verken at Gyldendal ville tjene penger, eller at litteraturforskere ville bedrive Hamsunforskning. Det var fordi krigstrøtte nordmenn ønsket å fortsette å lese ham og begynte å etterspørre Hamsuns bøker i brukt- og bokhandler. Han selges, leses og oversettes ennå. I lys av Dingstads tankegang må det være fordi lesere ikke forstår ham, blir hjernevasket, eller innerst inne er høyreekstremister.

2 Man må slutte å føre dobbelt bokholderi over Hamsun, dvs. skjule det negative regnskapet og holde fram et positivt. Dingstad vil ha minusene fram, og i regnskapsmetaforikken ligger at alle egentlig kjenner til det. De som hevder det motsetningsfulle og sammensatte hos Hamsun, er ikke bare til dårlige lesere, men (selv) bedragere ifølge Dingstad. Her ytres stor mistillit til Hamsunlesere.

3 Hamsun må stilles til ansvar for Holocaust; hans rasistiske og antisemittiske ytringer gir ham indirekte skyld for det som skjedde. Det er sant, Hamsuns stemme inngår i et kor av rasistiske stemmer. Som nobelprisvinner hadde han kanskje til og med ekstra påvirkningskraft. Marte Michelet har vist hvordan så mange nordmenn under krigen reagerte med taushet og passivitet til tross for at de opplagt har skjønt det livstruende farlige for jødene som ble deportert. I Danmark reddet de nesten alle sine 7000. I Norge: Kun ca. 1400 av 2100 jødene ble reddet. Det er en tragisk skamplett i norsk historie og det er viktig å se det kollektive ansvaret som også Hamsun har for dette.

4 Vi trenger erkjennelse, ikke nyanser, ifølge Dingstad. – Erkjennelse om nyanser, sier vi. Han har rett i at Hamsuns skjønnlitteratur ikke bare handler om hjerte, smerte, eksentriske individer og gåtefulle menneskesinn. Også aktuelle ideer om politikk, moral og etikk settes på spill. Bildene Hamsun tegner i sine fiksjoner, er som regel komplekse, fordi kunstspråket nettopp egner seg til, ja insisterer på å uttrykke kompleksitet. Hamsuns bøker lever fordi de ennå skaper gjenkjennelse, åpner for nye – også ubehagelige – innsikter og berører følelser rundt dem fra mange registre, – latter, sorg og sinne. Det er åpenbart innslag av ondskap og mørke i Hamsuns bøker: Mack med badedynen. August med sin forferdelige historie, den han bekjenner i havsnød når han tror de skal gå under. Ofte følges ikke hybris av nemesis. Leseren må reflektere over disse sidene hos personer de kanskje først og fremst ellers blir sjarmert av. Dette er av verdi.

Nettopp det komplekse og kontroversielle forfatterskapet til Hamsun gjør Hamsunsenteret viktig. Svaret vårt er derfor at Hamsunsenteret ikke bør nedlegges.

Les også

Tok Hamsun-kritiker Dingstad sitt litteratursyn på alvor leverte han inn sin oppsigelse

Kommentarer til denne saken