Markedet fungerer og kommunen må være sin rolle bevist

Av
DEL

MeningerNår SV’s Astrid Olsen skriver at Høyres boligpolitikk tar utgangspunkt i en investors behov for å selge boliger, vitner dette om manglende forståelse for hvordan boligmarkedet fungerer. Kommunen har ansvaret for å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Dersom det er mangel på utleieboliger og boliger i rett prisklasse til de som kan eie selv, vil flere vanskeligstilte være avhengig av kommunen for å få en bolig. Her kan kommunen også tilrettelegge for eie av egen bolig f.eks gjennom «leie til eie» modeller og sparing.

I forrige periode var håndgivelse av boligtomt til Studentsamskipsnaden det enkelttiltaket som hadde størst effekt for kommunens vanskeligstilte innbyggere. Ved at studentene fikk flytte inn i studenthjem frigjorde dette boliger i det ordinære boligmarkedet til andre grupper i samfunnet. Et virkemiddel som nå har bidratt til å realisere mer enn 600 studentboliger i kanskje Norges flotteste «studentby».

Både ordfører og SV refererer til kommunen sin boligpolitiske handlingsplan og boligsosiale plan. Kommunen har en Boligplan. Overgangen fra å bruke begrepet boligsosiale handlingsplaner til det enkle ordet boligplan handler om at kommunen må se hele boligområdet samlet. Det er behov for å etablere flere utleieboliger med overkommelig husleie. For å unngå stigmatisering som begrepet «sosialboliger» og opphopning av vanskeligstilte i enkelte bydeler, vil Høyre arbeide for å få etablert utleieboliger til alle, hvor kommune har muligheten til å henvise vanskeligstilt til en gitt andel. Ved å mixe boliger til vanskeligstilte med ordinære utleieboliger vil en redusere det stigma som ofte følger med det å bo i en kommunal bolig. For Høyre er det viktig å etterstrebe en god balanse i boligmarkedet. Målet må være et variert og stabilt bomiljø med et mangfold av boligtyper og boligstørrelser og en god miks av eierboliger og utleieboliger. 

Når startlånrammen er økt fra 120 millioner til 220 millioner handler dette om at flere har fått tilgang til å kjøpe egen bolig og et signal om at flere søker startlån for å få kjøpt egen bolig. Høyre og regjeringen er opptatt av å underbygge eierlinja. Det er viktig å tilrettelegge for at så mange som mulig som ønsker det, skal kunne eie sin egen bolig. Å eie sin egen bolig er et at de viktigste tiltakene for å unngå fattigdom og store ulikheter i samfunnet vår. Det bidrar til økt bo stabilitet og tilhørighet til lokalsamfunnet. Å ha et godt sted å bo er en forutsetning for god helse, utdanning, arbeid, integrering og samfunnsdeltagelse. Boligen og nærområdet har også stor betydning for oppveksten til barn og unge. Det er viktig at innsatsen forsterkes overfor barnefamilier og unge som ikke bor bra, for å forhindre at dårlige levekår går i arv.  Når SV kritiserer regjeringen for ikke å ivareta det boligsosiale behovet i samfunnet, så utelater hun å se at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett har gitt en ekstrabevilgning på 110 millioner kroner i tilskudd til vanskeligstilte barnefamilier som skal kjøpe egen bolig. Ekstrabevilgningen på 110 millioner til tilskudd til etablering/kjøp av egen bolig vil kunne bidra til økt bostabilitet og tryggere oppvekstsvilkår for barn i 400-500 familier i Norge med svak økonomi.

Et tiltak som derimot er ekstremt usosialt i boligpolitikken er å øke kommunale driftsbudsjett med Norges høyeste eiendomsskatt.  Dette rammer de som kjemper den tøffeste kampen for egen bolig betydelig sterkere enn noen andre i samfunnet.  I Høyres økonomiplan for 2020 til 2022 har vi satt oss et mål om å redusere eiendomsskatten med inntil 50 millioner kroner ift. 2018 nivå.  Det vil være et boligsosialt tiltak og gjøre Bodø mer attraktivt for alle som ønsker å bo her.

Artikkeltags