Vil stramme inn på boliglånsforskriften - nå skal du få låne mindre penger

Av

Finanstilsynet vil redusere maksimalt låneopptak til 4,5 ganger inntekten. Tilsynet er bekymret for den høye gjelden til husholdningene.

DEL

(Nettavisen): Tilsynet har nå besvart Finansdepartementets brev fra juni om behovet for en videreføring, eventuelt endring av boliglånsforskriften.

Og Tilsynet foreslår i sitt høringssvar blant annet at grensen for maksimal gjeldsgrad reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt. Det betyr at en som tjener eksempelvis 500.000 kroner heretter får låne maksimalt 2,25 millioner kroner, mot tidligere 2,5 millioner.

Utlånsundersøkelsene viser ifølge Finanstilsynet at både andelen nye lån med høy gjeldsgrad og låntakernes gjennomsnittlige gjeldsgrad har økt mye de siste årene. Dette er urovekkende.

Færre unntak

Finanstilsynet foreslår også at den såkalte fleksibilitetskvoten reduseres til fra 15 prosent til 5 prosent. Det betyr at bankenes adgang til å gi lån til kunder utover 5 ganger inntekten innskrenkes fra 15 prosent til 5 prosent.

Bankene og finansinsitusjonene har adgang til å fravike grensen om maksimalt fem ganger inntekten i lån til låntakere som har en god økonomi og evne til å betjene gjelden.

Finanstilsynet skriver at dette forslaget vil redusere risikoen for at sårbare husholdninger tar opp lån som de senere ikke er i stand til å betjene. Samtidig vil den foreslåtte kvoten fortsatt gi bankene betydelig fleksibilitet i låneutmålingen.

I tillegg vil Finanstilsynet oppheve geografisk differensiering av fleksibilitetskvoten og maksimal belåningsgrad for sekundærboliger. Tilsynet mener forskrifter ikke er egnet til å finstyre kreditt- og boligprissyklusen eller geografiske delmarkeder.

Ustabilitet

Finansnæringens vaktbikkje er opptatt av at en høy og økende gjeld i husholdningene øker risikoen for finansiell ustabilitet. Husholdningenes gjeld vokser fortsatt raskere enn inntektene, og nye boliglån gis i stor grad til husholdninger med høy gjeldsgrad.

Finanstilsynets boliglånsundersøkelser viser at både låntakernes gjennomsnittlige gjeldsgrad øker, det samme gjør andelen lån som ligger tett opp til grensene i forskriften.

Det er en fare for at denne utviklingen vil fortsette. Det skyldes at høye boligpriser gir mange husholdninger mulighet til å ta opp ytterligere lån. Selv om prisveksten i boligmarkedet har vært moderat det siste året, er boligprisene er på et historisk høyt nivå.

Strammere praksis

Finanstilsynet mener at boliglånsforskriften har bidratt til noe strammere utlånspraksis i bankene. Omfanget av nye utlån til låntakere med særlig høy gjeldsgrad avtok markert etter innføringen av krav om maksimal gjeldsgrad fra 1. januar 2017.

Men låntakernes gjennomsnittlige gjeldsgrad har altså økt betydelig, og en økende andel av lånene tas opp av låntakere som har høy gjeldsgrad. Derfor ønsker Finanstilsynet at forskriftsreguleringen av boliglån videreføres og at kravene i boliglånsforskriften strammes noe inn.

Tilsynet ønsker at de nye skjerpede kravene skal gjelde allerede fra 1. januar 2020, og at det heller ikke blir noen opphørsdato i en ny forskrift.

Artikkeltags