Gå til sidens hovedinnhold

Bolig og Byutvikling

Artikkelen er over 2 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvordan ønsker vi å bo?

Hva slags liv ønsker vi å leve?

Hva slags byer ønsker vi å skape?

Den globale trenden er at verden urbaniseres, og også i Norge er dette tilfelle. Boligutvikling i byene er en stor del av byutviklingen samtidig som bolig er en grunnleggende del av innbyggernes liv. Spørsmål omkring bolig har stor påvirkning på hva slags liv beboerne har mulighet til å leve. Hva slags sosial praksis de er med på å utforme. Det mest åpenbare er de økonomiske kostnadene ved å ha en trygg og adekvat bolig, enten det innebærer å leie eller å eie, som i stor grad har løpt fra den generelle lønnsveksten. Det har blitt forferdelig dyrt å bo, i alle fall i de største byene. Og det er nettopp byene som er mitt utgangspunkt.

Boligen er for de fleste av oss den aller høyeste utgiftsposten, og mesteparten av vår tid går dermed til å betjene enten et boliglån eller en husleie. Tid som kunne vært frigjort til andre ting. En tur i svømmehallen med ungene for eksempel. Eller noe annet du liker å gjøre. Boligen har en kunstig høy pris, et resultat av en markedsrettet mangel på boligpolitikk. Et resultat av et syn på bolig primært som et investeringsobjekt, fremfor et hjem og et primært behov.

Det er imidlertid ikke helt riktig å si at det ikke finnes noen boligpolitikk i Norge. Eierlinja har i stor grad vært vellykket for veldig mange og Norges boligmarked er i overveldende grad dominert av selveiere. Dette har vært en villet politikk. Fra midten av 1990 tallet var det en overgang fra en universell boligpolitikk i Norge, til en mer selektiv politikk rettet mot utsatte grupper med boligsosiale utfordringer. De største byene i Norge har noen særskilte utfordringer sammenlignet med landet for øvrig. Storbyene preges av stor ulikhet, og huser (eller ikke huser) både gruppene med de beste og de dårligste levekårene. Anslaget over hvor mange i Norge som kvalifiserer til den tvilsomme tittelen «vanskeligstilt på boligmarkedet» varierer enormt ut fra hvordan man velger å definere gruppen. Høy boutgiftsbelastning regnes som mer enn 25 prosent av samlet disponibel husholdningsinntekt, og er det kriteriet som slår særlig ut på beregningene. Langt flere vanskeligstilte leier bolig sammenlignet med befolkningen for øvrig. Det er sterk sammenheng mellom lavinntektsgrupper med vedvarende lav inntekt og vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligeiere i Norge subsidieres indirekte gjennom en gunstig boligbeskatning med rundt 55 milliarder kroner årlig som i offentlig ressursbruk langt overgår subsidieringen av leietakere generelt, og støtten til vanskeligstilte på boligmarkedet spesielt.

Jeg ønsker sånn sett her å slå et slag for den gjengse leietaker.

Når vi vet at det er høy boutgiftsbelastning som særlig bidrar til at beboere plasseres i kategorien vanskeligstilt på boligmarkedet, er det åpenbart at et rimeligere botilbud kan bidra til en lettere hverdag for mange. Selv om man selvfølgelig kan arbeide for at flere vanskeligstilte kan oppnå å eie egen bolig, er det urealistisk å tro at man i de større byene skal ha et boligmarked kun bestående av selveiere. Vi må dermed styrke tilbudet og rettighetene til leietakere. Leiemarkedet har på grunn av den etablerte eierlinja i norsk boligpolitikk utviklet en residual karakter hvor leietakere er henvist til et dyrt, dårlig og vilkårlig botilbud.

Men det er ikke kun økonomi som er av betydning. Selv om man veldig ofte kan få det inntrykket. En drastisk reduksjon av boutgifter kan imidlertid frigjøre tid og krefter som kan legges inn i boligen og hjemmet på andre måter enn ved lønnet arbeid. En direkte innsats. Her er det nyttig å omorganisere hvilke idéer og tanker vi har om hva et hjem er, og hvordan og med hvilke mennesker et hjem kan skapes. Er hjemmet avgrenset til din egen bolig, eller regner du bydelen din som ditt hjem? Kanskje hele byen, eller bygda for den saks skyld? Synes du at du har noe du skulle sagt om utviklingen av byen din? Eller er det andre som tar de viktige avgjørelsene der? Hvis du kunne endre noe, hva ville det vært? Og ville du kunne gjort det i samarbeid med andre? Kanskje naboene dine?

Gode boliger innebærer gode nabolag, og jeg tror at det er beboerne selv, i fellesskap, som vet best hva det er behov for å utvikle.
 

Faktaopplysningene baserer seg i hovedsak på følgende kilder:

Barlindhaug, R., Holm, A., Lied, C. Ekne Ruud, M., Sommervold, D. E. & Søholt, S. 2018. Storbyenes praksis for å hjelpe vanskeligstilte på utleieboligmarkedet. NIBR Rapport 2018:12. Tilgjengelig på: http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NIBR/Publikasjoner/Storbyenes-praksis-for-aa-hjelpe-vanskeligstilte-paa-utleieboligmarkedet

Brattbakk, I., Landsverk Hagen, A., Grønli Rosten, M., Sæter, O., Osuldsen, J., Andersen, B., Thorstensen, E., & Bratseth, K. 2015. Hva nå, Tøyen? En Sosiokulturell Stedsanalyse av Tøyen i Bydel Gamle Oslo. AFI Rapport 8:2015. tilgjengelig på: http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/AFI/Publikasjoner-AFI/Hva-naa-Toeyen

Brattbakk, I., Nyhus, O. H., Andersen, B., Reichborn-Kjennerud, K & Vaag Iversen, J. M. 2016. Storbyfaktoren: Storbyenes Særlige Sosiale og Økonomiske Utfordringer. AFI Rapport 13:2016. Tilgjengelig på: http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/AFI/Publikasjoner-AFI/Storbyfaktoren

NOU. 2011. Rom for Alle: En Sosial Boligpolitikk for Framtiden. Norges offentlige utredninger NOU 2011: 15. Kommunal- og regionaldepartementet, tilgjengelig på: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-15/id650426/

Rustad Thorsen, L. 2017. Vanskeligstilte på boligmarkedet: Hvordan måle og hvem er utsatt på boligmarkedet? SSB rapport 2017: 6. Statistisk Sentralbyrå, Tilgjengelig på: https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/hvem-er-utsatt-pa-boligmarkedet

Turner, L. M. & Wessel, T. 2019. Housing Market Filtering in the Oslo Region: Pro-Market Housing Policies in a Nordic Welfare-State Context. International Journal of Housing

Kommentarer til denne saken