Barnehagene og skolene i Bodø kommune skal bli flinkere til å inkludere alle.

Det er innholdet i en nysatsing. «Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis» er navnet på satsingen, som har fått økonomisk støtte fra Statsforvalteren i Nordland og har knyttet til seg fagmiljøet ved Høgskolen i Innlandet som samarbeidspartner.

Til Avisa Nordland sier barnehage- og skolesjef Tore Tverbakk at det ikke lenger skal være vi og de andre: – Enten de har lærevansker, sitter i rullestol, oppfører seg annerledes – eller hva det nå enn er som gjør dem litt forskjellig fra flertallet.

Dette er en viktig og god satsing, økt inkludering vil ikke bare komme de som blir inkludert til gode, men flertallet også. Det er slik vi skaper gode samfunn, og ved at dette blir en del av undervisningen fra ung alder av øker sjansen for at man lykkes.

Samtidig som både individer og grupper slipper å utsettes for et utenforskap som ofte følger dem gjennom hele livet.

Unge uføre er et økende problem, som både påfører samfunnet store ekstrakostnader, og fratar privat og offentlig næringsliv en helt nødvendig arbeidskraftreserve i en tid der vi blir stadig færre i arbeidsdyktig alder.

All erfaring tilsier at om dette økende utenforskapet skal bekjempes må vi begynne i så tidlig alder som mulig, gjerne allerede i barnehagen. Det er derfor bra at Bodø kommune nå tar tak, men skal vi tro Tverbakk er det i stor grad mulig å gjøre dette uten å tilføre Bodø-skolen noen ekstra ressurser.

Til AN sier han at poenget er å utvikle en praksis der barn og elever har en opplevelse av å høre til. Og at det ikke nødvendigvis handler om penger og flere folk.

Tverbakk har nok rett i at dette også handler om de voksnes holdninger, men det handler selvsagt også om ressurser. Å hevde noe annet er skremmende naivt.

For eksempel skal det legge til rette for at barn får den undervisningen de trenger i fellesskapet i stedet for at de tas ut derfra. Hvordan dette skal kunne skje i en klasse med 25 elever og én lærer uten at det tilføres ekstra ressurser er ekstremt vanskelig å se.

Faren er stor for at dette vil føre til at undervisningen for flertallet blir skadelidende og da har man ikke styrket, men skadet integreringen.

Bodøs nye satsing på integrering synes derfor mer preget av fagre slagord enn en innsikt i hva reell integrering koster av ressurser.

Nå skal denne satsingen ikke skytes ned på forhånd, men skolebudsjettene i Bodø er skåret inn til beinet. Skal satsingen lykkes må den derfor få nye ressurser.

Legges ansvaret for å få reformen i boks utelukkende på den enkelte lærers evne til å strekke seg enda lengre, er det en ren ansvarsfraskrivelse fra kommunens ledelse.