Gå til sidens hovedinnhold

Bodøs nye flyplass kan bli et nasjonalt prosjekt av enorm betydning - eller det kan ende på historiens skraphaug

Er klimanøytrale fly den glemte faktor i prosjektet “Ny by - ny flyplass” i Bodø?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Planlegges Bodøs nye flyplass etter gårsdagens og ikke etter fremtidens krav? I tilfelle dette er korrekt, så går hele Bodøs utvikling i gal retning og kan ende på historiens skraphaug.

Ovenstående henger nøye sammen med de voldsomme endringer som nå finner sted særlig innen transport – og at det som gjaldt i går ikke lenger har gyldighet. Flytrafikken MÅ bli klimanøytral, og løsningen er fly drevet av hydrogen og syntetiske drivstoffer.

Men alle planer for Bodøs Nye Flyplass bygger på en flyplass for fossile fly. Dermed vil flyplassen om 10-15 år være akterutseilt, og det rammer store deler av byutviklingsplanen for Bodø-regionen. Fordi bakkebasert infrastruktur i form av klimanøytral produksjon og distribusjon av drivstoff er svært krevende, men avgjørende viktige kritiske forhold for byen og flyplassen. Det er ingen trøst i at andre flyplasser i Norge er i samme posisjon.

Nærværende artikkel er IKKE en kritikk av hverken Bodø kommune eller Avinor. Visjonen bak byen og flyplassen er forbilledlig – men nå innhentes vi alle av en utvikling som ingen kunne forutse for bare ett år siden. Så raskt går endringene i dag.

Men heldigvis er ikke slaget tapt. Tvert imot. Vi har fortsatt tid til radikalt å endre kurs, og det vil åpne for at Bodøs nye flyplass – og hele Bodø-regionen – ikke bare blir en lokal suksesshistorie, men får en enorm nasjonal og internasjonal betydning.

Her er sammenhengen: Luftfarten må bli klimafri, og det er ingen tvil lenger om at hydrogen tar plassen etter fossilt drivstoff. Det får enorme konsekvenser for flyene, flyplassene og alt av flytrafikk. Hydrogen må produseres lokalt, og dette gjelder særlig klimanøytrale syntetiske drivstoffer (synfuel), fordi forutsetningen er adgang til mye og rimelig elektrisk energi. Nord-Norge er her i særklasse, med vannkraften og vindkraft, spesielt havvind.

Synfuel kan brukes direkte i motorene på dagens jetfly, mens hydrogen krever nye tekniske løsninger. Men produksjonen av synfuel koster tre ganger så mye som for hydrogen. I årene frem mot 2050 blir derfor hydrogen dominerende.

De nye drivstoffene har mange fordeler, men også begrensninger. En av de viktigste er at pr. i dag er det ikke mulig å regne med fly med rekkevidde mer enn opp mot 10.000 km. Fossilt drivstoff gir fly for ultralange distanser over 15 000 km eller flytid på 17-18 timer!

Vi har også en enorm utvikling ved bruk av arktiske luftkorridorer mellom Asia og Nord-Amerika samt Europa. Daglig er det noe slikt som 100-150 store fossil-drevne fly i nordnorsk luftrom, kun 10-12 km over våre hoder. De er en av de største farer for vårt klima og MÅ erstattes med hydrogendrevne fly.

Men når klimanøytrale fly inntar scenen, så må rekkevidden reduseres. Flyene underveis mellom kontinentene må ha drivstoff – og Bodø ligger særdeles godt til rette for å bli en internasjonal drivstoff-stasjon og en sikkerhetsflyplass av vesentlig betydning. Bodø er allerede et av viktigste kontroll-sentra for denne trafikken, via Bodø Oceanic Control (en viktig funksjon av Bodø Air Traffic Control) som sørger for sikre ruter og presis kommunikasjon, overvåkning og kontroll opp mot Nordpolen.

Med hydrogendrevne fraktfly kan vi frakte nordnorsk sjømat klimanøytralt direkte til de asiatiske og amerikanske markedene. Storsirkelrutene er korteste avstand mellom interkontinentale destinasjoner, og ingen andre steder på den nordlige halvkule slår dette ut i en så stor konkurransefordel som i Nord-Norge – med kortere avstand til markedene fra verdens ledende sjømat-region – og et moderne transportsystem med gode flyplasser. Vår landsdel ligger midt mellom kontinentene. Vi kan like godt med en gang snu opp ned på både Norges- og Europa-kartet.

Nå er det ikke bare Bodø vi snakker om – men også Tromsø og særlig Lakselv i Finnmark. Det blir en landsdelsak av de aller største å planlegge i fellesskap. Finnmark er nemlig i ferd med å seile opp som Norges mest spennende og lovende energi-region. Sør-Varanger Krafts planer om havvind- basert hydrogenproduksjon på Raggovidda ved Berlevåg åpner dørene for en lokal drivstoffproduksjon uten sidestykke.

Berlevåg kan lett forsyne ventende internasjonale hydrogendrevne fraktfly i Lakselv! Vi har samme situasjon i Bodø – med Glomfjord Hydrogen klar til å betjene markedet med klimanøytralt drivstoff. Utfordring nr. en er produksjonskapasitet, fordi behovet er så stort.

Og det dreier seg ikke bare om sjømat – men i aller høyeste grad reiselivet. Via storsirkel-rutene fra Tokyo, Seoul eller Bejing til Nord-Norge kan asiatiske turister tilbys langt kortere flyreise til Europa – med klimanøytrale fly! Derfor må Tromsø spesielt tas med i planene. En parallell utvikling foregår særlig i Asia. Dermed vil flyene sikres klimanøytralt drivstoff både på startsted og destinasjon.

Men Bodø må ta lederrollen fordi byen har en enestående beliggenhet midt i Norge og dertil den eneste byen med en større flyplass, topp moderne havneanlegg og dertil endepunkt for jernbanen. Her kan vi skreddersy transporten og bruke erfaringene til å utvikle landsdelens – og landets – nye transportstruktur der hydrogen og syntetiske drivstoffer er avgjørende .

Bodøs nye flyplass må sees i lys av dette. Rullebanen på ca. 2600 meters lengde bør utvides til 3000 meter. Det må settes av plass til en større terminal for sjømat og annen frakt. Flyplassen må utvikles for de klimanøytrale drivstoffer. Byplanene må revideres tilsvarende – spesielt koblingen flyplass-havn-togterminal må vektlegges sterkt.

Og tro nå ikke at dette er fri fantasi. Undertegnede hadde det privilegium å delta på SINTEFs og Bodø kommunes viktige konferanse om «energi-knutepunkt Bodø» 27. oktober i Bodø. I denne deltok ledende ekspertise på hydrogen og samfunnsutvikling. Vi vil begå en av våre største tabber om vi ikke følger opp perspektivene fra konferansen.

Selvsagt vil utbyggingen i Bodø koste penger, men all debatt om samfunnsøkonomiske nytte av flyplassen og byutviklingen kan vi nå skrinlegge med en gang. Vi snakker om et nasjonalt prosjekt der flyplass og by vil danne skole for svært mye av den fremtidige utvikling i Norge – og utover landets grenser. Bare tenk på at mens Bodøs Nye Flyplass kommer på ca. fem milliarder kroner, så planlegges et regjeringskvartal i Oslo for 36 milliarder NOK eller Oslo Lufthavns tredje rullebane til ca. 20 – 25 milliarder NOK!

Direkte – by-til-by

Avstand (km)

Flytid

Bodø - Beijing

6.456

7:30

Bodø - Tokyo

7.717

8:56

Bodø - Dubai

5.441

6:23

Bodø – New York

5.841

6:49

Bodø -Los Angeles

8.104

9:20




Lakselv - Beijing

5.939

8:58

Lakselv - Tokyo

7.188

8:19

Lakselv - Dubai

5.357

6:17

Lakselv – New York

6.137

7:09

Lakselv – Los Angeles

8.099

9:20

Tromsø - Beijing

6.172

7:11

Tromsø - Tokyo

7.397

8:33




Oslo - Bejing

7.002

8:07

Oslo - Tokyo

7.717

8:54

Oslo - New York

5.933

6:56

Oslo – Los Angeles

8.601

9:53




Helsingfors - Beijing

6325

7:22

Frankfurt - Beijing

7.810

9:01

Kommentarer til denne saken