Ser i AN 21/9 at kommunen har bestemt å selge den ærverdige bygningen som en gang var byens bad og faktisk det mest moderne badeanlegget i landet da det ble bygget i 1914! Noe så flott, da! Sommeren 2000 var vi to venninner som reiste på en fire dagers tur til Helsinki. Den finske hovedstaden var dette året europeisk kulturhovedstad. Vi reiste med en billett som ble kalt Himmel-og havtur; fly den ene veien og båt den andre. Veldig artig! Vi bodde på hotell i gangavstand til sentrum.

Vi er begge vokst opp på -50 tallet med et dampbad eller badstue i kommunal regi. Å ta badstue er en praksis vi forresten har fortsatt med hele livet. I Helsinki lærte vi fort at for finnene var dette fortsatt innebygd i hverdagen, sin egen måte å rengjøre seg på; «alle» hadde sauna. Når boligblokker reiste seg i urbane strøk, var det vanlig med en stor sauna i kjelleretasjen. Men så lenge det var tettbygde arbeiderboliger, ikke innlagt vann osv, var det kommunale bad og saunaer som gjaldt også i Helsinki. I forbindelse med å være europeisk kulturhovedstad, rustet de nettopp opp et slikt bad, bygd ca.1935. For oss var det helt naturlig å oppsøke denne saunaen under oppholdet vårt.

Badet var en del av et større bygningskompleks - husker ikke hva huset ellers inneholdt. Badet hadde egen inngang i en skråning i bakken. Kontakten med berget vistes godt innendørs, slik jeg husker. Innendørs var alt satt tilbake slik det den gang var; garderober, materialvalg, 30 - tallets fargeskala. I det store saunarommet, sikkert 50 kvm og uregelmessig, tronet en diger vedovn. Benkene var bygd tilpasset berget, og kvinner og barn satt overalt. Skravla gikk-på finsk selvsagt. Ei egen baderske passet på fyring og damp, - hun var kledd i et digert, hvitt voksduklignende forkle. Vi kunne- om vi ville- legge oss på en benk og bli spylt og skrubbet av badersken, litt i utkant i det store rommet, men helt synlig- og helt vanlig. Selvsagt lot vi oss skrubbe!

Det var atskilte dame-og herresaunaer. Men det tilhørte også et par egne rom for de som ønsket massasje. På damenes side var det to badersker. Vet ikke hvordan det sto til på herresiden, men kan tenke meg det var noe lignende, med badere da, kanskje?

Det ble en hel renselsesopplevelse! Og stor var vår forundring da vi rene og nyskrubbete kom ut på bakken og plenen utenfor, hvor man for en billig penge kunne kjøpe solide brødskiver og en øl i hånda, slenge seg ned på enkle benker og bare nyte velbehaget! Måtte være morsomt å spille på Bodøs badekultur fra før første verdenskrig i den ærverdige bygningen.

Under oppholdet vårt oppsøkte vi jo de store severdighetene og gikk i mainstream. Men sugne som vi var på det genuine og ekte, dro vi også ut til et gammeldags danselokale på dansekveld. Her var det en ganske annerledes sound. Det var finsk tango og trekkspillmusikk som gjaldt, og ikke swing etc. Men folk satt ved bord langs veggene som hjemme, så på folk, drakk kaffe og sånn slik vi gjorde. Og ute på dansegulvet livnet de sånn til og henga seg til den sugende tangoen slik sikkert bare finnene kunne der og da. Artig var det lell!

Jeg er begeistret for måten finnene presenterte og presenterer seg sjøl. De var en stund blant Europas fattigste land. Men jeg synes de har tatt vare på sin sisu fram til våre dager og dyrket den, ikke prøvd å bli som alle andre. Det er kanskje derfor de ikke har mye av de praktfulle parker med svære, skyggefulle trær osv, men heller grønne lunger med lokale og naturlige trær-mye bjørk. Knauser og berg er synlige og fremhevet, de store flatene med grønne plener ikke fremtredende. Urbant, men likevel på naturens premisser.