Gå til sidens hovedinnhold

Bodøs eldste kulturhus

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I år er det hundre år siden arbeiderbevegelsen i Bodø fikk sitt Folkets Hus. Folkets Hus-bevegelsen i Norge hadde sine impulser fra det store utland, og de første Folkets Hus i Nord-Norge kom på plass i Tromsø i 1911, og i Kirkenes i 1913. I 1920 fikk endelig Bodø sitt Folkets Hus. Det var Bodø Arbeiderparti som kjøpte bygningen som ble tatt i bruk som Folket Hus – «Den Grafiske Anstalts gaard» – i Prinsens gate 5–7. Huskjøpet var sårt tiltrengt for byens arbeidere, som til da hadde hatt store vanskeligheter med å finne forsamlingslokaler. Bodø anno 1920 var en borgerlig by, der mange for enhver pris ville holde de sosialistiske strømningene under kontroll.

Den første bygningen som utgjorde Folkets Hus i Bodø brant ned under festlige omstendigheter på senhøsten 1930. Dette var en katastrofe for flere enn arbeiderne, for det første Folkets Hus i Bodø var også et avishus, og huset blant annet trykkeri- og redaksjonslokalet til avisen Nordlands Social-Demokrat. Avisen var senere kjent som Nordlands Fremtid fra 1922, og Nordlands Framtid i etterkrigstiden. Bodø Arbeiderparti, som eide og driftet huset fram til slutten av 1930-tallet, bestemte seg kjapt for å reise et nytt Folkets Hus etter brannen. Det nye Folkets Hus i mur ble innviet med storstilt åpningsfest i januar 1932, og det står fortsatt i Prinsens Gate – enda som Folkets Hus.

Folkets Hus i Bodø har i perioden 1920–2020 vært et møtepunkt for byens fagforeninger, og et politisk hus for de politiske partiene, særlig tilknyttet venstresiden, men i enkelte tilfeller også de borgerlige. På Folkets Hus ble strategier lagt for neste valg, samt fungerte huset som en kommandosentral under mang en streik. Huset var også et samlingspunkt under EF- og EU-kampene i 1972 og 1994.

"Folkets Hus har i 100 år først og fremst vært et kulturhus som huset mang en fest, tilstelning og lystige lag.

Likevel; for mange som brukte Folkets Hus i den nevnte hundreårsperioden var det politiske alvoret og kampen om samfunnsretningen tonet noe ned. Folkets Hus var først og fremst et kulturhus som huset mang en fest, tilstelning og lystige lag. Allerede på 1920-tallet begynte fagforeningene som var tilsluttet huset å avholde festligheter i Folkets Hus. I mellomkrigstiden begynte også arbeideridretten å gjøre seg bemerket i Bodø, og det ble arrangert boksing i kjelleren på Folkets Hus. Til og med den daværende Ski- og fotballklubben Glimt brukte Folkets Hus til å arrangere «Glimt-uka» på slutten av 1940-tallet. Denne omfattet revy, dans, musikk og utlodning. De første årene etter frigjøringen var nemlig Folkets Hus – som overlevde bombingen våren 1940 – et av få dugende lokaler i Bodøs sentrale strøk, og huset både festligheter og revyer i utallige sammenhenger. Illustrerende nok uttalte daværende vaktmester Leif Forseth følgende om festlighetene på Folkets Hus i 1946: «Særlig siste lørdag var det fryktelig. De hadde fått stemplet 300 billetter, men det var noe 4–500 mennesker inne, Det stod også fuldt av folk ute i bakgården og på gaten, og bråket hørtes lang vei. Nede i kjelleren står de og pisser på gulvet overalt, så det flyter. Folk som går på slike fester, eier jo ikke kultur. Det er en skam for huset at der er slike fester.»

Fra 1960-tallet og fram mot 2020 ble ideen om Folkets Hus som møteplass, kulturhus og forsamlingshus satt under press av privatbilisme, økt individualisme i samfunnet, politisk liberalisering og en mer kompleks hverdag. Selv om Folkets Hus i Bodø av enkelte på 1980-tallet ble beskrevet som en «nedslitt bingobule», der røyken tøyt ut av vinduene, så har huset de siste tiårene gjennomgått en renessanse, og gjenfunnet sin plass som konsert-, selskaps- og festlokale – i tillegg til den politisk og administrative funksjonen huset har hatt for sine mer «seriøse» brukere.

I dagens Bodø – der høyhusene popper opp som perler på en snor, til fascinasjon for enkelte, og til irritasjon for andre – er det ikke Folkets Hus som ruver mest. Det er uansett liten tvil om at huset har spilt sin rolle i å gi innhold til den moderne byen vi har i dag. Folkets Hus var viktig for mange i Bodø og byens omland i hundreårsperioden fra 1920 fram til i dag.

På bildet: Øverst f.v. Britt, Sven Ravik, Marianne Wedege, Ragnhild Abelsen, Liv Unni Jensen, Laila Kleven, Karin Storvik, ukjent.

2. rad: Unni Mahisen, Brit Holmen, Marianne Riefel, Inger Lise Storvik, Kari Nordberg, Mai Liss Ørnbakk, ukjent, ukjent, ukjent

3. rad: Peggy Pettersen, Gunhild Mølleskog, Torill Utne, Astrid Jensen, Hild Unni Mikalsen, Wenche Teigen, Liv Unni Knutsen, Bjørg Forseth, Synnøve.

I år er det 100 år siden Folkets Hus i Bodø ble etablert.

Kommentarer til denne saken