Personer med tendens til angst er ofte veldig fantasifulle i sine «samtaler» med seg selv.

Mer eller mindre ubevisste tanker påvirker det vi gjør og det vi føler. For noen kan tankemønstrene bli helsefarlige.

Mer eller mindre ubevisste tanker påvirker det vi gjør og det vi føler. For noen kan tankemønstrene bli helsefarlige. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Spaltist Det er lett å misforstå og feiltolke. Mye handler om hvordan vi tenker, skriver legene Tine Ludviksen og Jannicke Fosdahl.

Forestill deg at du går en tur i byen. En kompis kommer motsatt vei, og du hilser, men han svarer ikke og går bare videre. Du blir lei deg og lurer på hvorfor han ikke vil snakke med deg. Et par dager etterpå ringer du ham for å spørre, og det viser seg at han ikke hadde sett deg i det hele tatt. Han hadde vært på vei til et viktig møte og gikk i egne tanker.

En annen dag står du i kø i kassen på en butikk når dama foran deg i køen tråkker deg hardt på tærne. Du blir sint og tenker at det var jaggu ei hensynsløs kjerring. Når hun går videre, ser du at hun har hvit stokk. Foten din gjør fortsatt vondt, men nå blir du flau over den første reaksjonen din.

Begge hendelsene illustrerer at det er lett å misforstå og feiltolke situasjoner.

Måten vi tenker på vil i stor grad påvirke opplevelsen og hvilke følelser vi knytter til den.

Vi fører en nesten kontinuerlig dialog med oss selv, hvor mer eller mindre ubevisste tanker påvirker det vi gjør og det vi føler. For mange blir disse tankemønstrene problematiske.

For eksempel vil en deprimert person ofte tenke veldig negativt og tolke situasjoner i verste mening.

I det første eksemplet kunne han tatt det veldig langt:

«Ikke bare har kompisen min lagt meg for hat, det er heller ikke rart, for ingen vil vel være venner med noen som er så håpløs og verdiløs som meg!»

Sannsynligvis ville han ikke orket å ringe og sjekke heller, så han sitter igjen med en massiv følelse av håpløshet og tristhet, til tross for at situasjonen dreide seg om en distré kompis.

Personer med tendens til angst er ofte veldig fantasifulle i sine «samtaler» med seg selv.

Moren prøver å ringe datteren, og får ikke svar umiddelbart. I stedet for å tenke de mest sannsynlige forklaringene, som at datteren er på toalettet eller er opptatt med middagslaging, melder det seg umiddelbart tanker om grusomme trafikkulykker, overfall og tragedier.

Tankene kan sette i gang angst og panikk. De fleste vil være enige om at det er uhensiktsmessig og lite konstruktive reaksjoner på at noen ikke tar telefonen.

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode som tar utgangspunkt i hva vi tenker og hvordan dette påvirker følelsene og handlingene våre. Fokuset er å få fatt på de automatiske tankene, og reflektere over dem.

«Hva sier jeg til meg selv? Hva skjer med meg når jeg sier dette til meg selv? Finnes det andre måter å forstå dette på? Finnes det mer konstruktive måter å tenke på?»

Målet er at man gjennom bevisstgjøring kan endre tankemønstre og mestre livet bedre.

Metoden er godt dokumentert, særlig ved angstlidelser, men også for depresjon, tvangslidelser, spiseforstyrrelser og kroniske smerter.

Stadig flere leger, psykologer og andre lærer seg metoden og kan tilby denne formen for terapi.

Det finnes også mange gode bøker for dem som synes at dette er interessant, og har lyst til å bli litt mer bevisst på hvordan de selv tenker.

«Sjef i eget Liv» av Ingvard Wilhelmsen er en kjent norsk bok om kognitiv terapi. Den er humoristisk skrevet og forklarer modellen gjennom pasienthistorier som illustrerer tema vi alle kan kjenne oss igjen i. Andre bøker som kan anbefales er «Trange rom og åpne plasser – om angst og fobier» og «Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon» av Torkild Berge og Arne Repål.

Man kan også finne innføring i kognitiv terapi på hjemmesidene til Norsk forening for kognitiv terapi: «kognitiv.no».

For eksempel vil en deprimert person ofte tenke veldig negativt og tolke situasjoner i verste mening.

Artikkeltags