Bodø er nok ikke Norges vakreste by, men definitivt bygd på en av landets beste tomter, uttalte en kjent fotograf, lett omskrevet, for noen år siden.

Han siktet selvsagt til mulighetene nærområdet vårt gir for fysisk utfoldelse og opplevelser. Det er all grunn til å rose politiske prioriteringer og dugnaden som gjør at byen mer og mer trer fram som en kultur- og aktivitetsby.

Når Stormen åpner, er vi plutselig blant de ledende i landet. Der vi hører hjemme.

Men flotte tomter trenger gode byggverk, hvor det kan utøves gode verk, hvor tanken kan løpe fritt, og nye vekstimpulser og strategier kan utformes.

Neste år er det 20 år siden jeg begynte som direktør på daværende Høgskolen i Bodø med sine 300 ansatte.

Tidlig begynte vi å tenke tanken om universitet, ut fra en erkjennelse av at Bodø trengte nye bein å stå.

Vi var ikke en vekstkraftig by. Ungdommene flyttet fra byen, tok utdanning andre steder og kom sjelden tilbake.

Historien om Bodø er ofte historien om å tørre å tenke stort, møte motbør, men ikke å gi seg. Når bodøværinger tenker store tanker, det er da vi får til store løft for byen, som har gitt vekst, utvikling og varig endring.

Dagens Kulturhus, Glasshuset, Nordlandshallen, Stormen og visjonen om universitetsbyen Bodø er prosjekter som har møtt mye motstand, men som i ettertid framstår som riktige grep som har brakt byen framover.

Universitetet har blitt en svært viktig aktør i fylket. Vi har over 650 ansatte og 6000 studenter. Søkningen til studiene øker, og stadig flere tar forskerutdanning. Viktige byggesteiner for å sikre forskningsbasert næringsutvikling og fornyelse av offentlig sektor.

Folk med tilhørighet til byen flytter tilbake for å studere videre og for å jobbe på universitetet, eller i arbeidslivet i byen ellers.

Universitetet har aktivitet i Vesterålen, og ikke minst på Helgeland. Gjennom dette underbygger vi Bodøs funksjon som fylkeshovedstad.

Vi deltar på mange arenaer, hvor nye nasjonale og internasjonale strategier formes, og tar disse med inn i den videre utviklingen av institusjonen og byen. Universitetet skal være på lag med byen og næringslivet for å utvikle framtidas arbeidsplasser i Bodø, og regionen vi bor i. Bodø er en av få byer i Nord-Norge som vokser.

Det forplikter – både som landsdelssenter og som universitetsby. Drar vi i samme retning, kan veksten forsterkes enda mer. Men da vi trenger også enda flere verksteder hvor det kan skapes ny vekst, og begås nye verk.

Byens tomt gir muligheter få andre byer har. Nær sentrum er det store områder som kan tilrettelegges for framtidig næringsaktivitet, rekreasjon og boligbygging. Store deler av flyplassområdet og Rønvikjordene er naturlige byutviklingsområder, som i dag er båndlagt av staten.

Kanskje er tiden kommet for et nytt grep, hvor byens politikere sammen tydelig tilkjennegir at i hvert fall ett av områdene i løpet av få år frigis til byutvikling, slik at vi kan planlegge en ny sentrumsnær bydel som en helhet.

Kanskje på tide med en ny stor tanke, en ny storm?

Stig Fossum, direktør Universitetet i Nordland

Jeg utfordrer: Mona Liss Paulsen, direktør BBL

  • Artikkelen sto på trykk i spalten "Framsnakk Bodøbyen" i ukesavisa Bodø By.