Da Finn Olsen Rederi AS skulle kjøpe kai i 1993, fikk de 8000 kvadratmeter byhistorie på kjøpet.

Britt Eli Hanssen har jobbet i farens rederi i 21 år. Og like lenge har de hatt ansvar for den tidligere klippfiskfabrikken og fryseriet på Langstranda – på folkemunne i dag kalt Seabird-bygget.

– Egentlig skulle vi kjøpe kaia, men da fulgte bygget med. Så da måtte vi ta begge deler, smiler Britt Eli.

Da faren døde i 2011, hadde rederiet fem båter i drift, og to byggeprosjekter på gang.

– Det var aldri snakk om ikke å føre familiebedriften videre. Nå er det min mor som driver det, mens vi er fire av fem søsken som jobber her, sier Britt Eli.

Syder av liv

Selv har Finn Olsen Rederi AS verksted og lagerbygg i førsteetasjen på Seabird. Men likevel syder det av liv i bygningen som i sin tid var et pionéranlegg i Norge for kunstig tørking av klippfisk.

– Vi har leid ut det meste av arealet i det 100 meter lange og 20 meter brede bygget, som i høyden strekker seg fire etasjer.

– Her foregår det litt av hvert, sier Britt Eli, og legger til at faren Finn pleide å gi leietakerne gunstig pris mot at de kanskje pusset opp litt i lokalene selv. Den trenden følger de fortsatt.

Dueskitt

– Det så ikke spesielt vakkert ut her da vi tok over, forteller Britt Eli.

I fjerde etasje, der BB Gym holder til i dag, var det minst 2000 duer som hadde installert seg. Det var flere knuste vinduer her, så de fløy inn og ut som de ville, og på gulvet lå det hauger med dueskitt, sier hun.

– Det har vært en omfattende jobb å få bygningen i stand, men nå er det blitt en populær plass å leie seg inn. Spesielt for lag og foreninger.

Kontorer

I tillegg til BB Gym har både taekwondo-klubben og karateklubben i Bodø treningssaler her.

En gruppe tredreiere holder også til her, Kom og Dans Bodø og Husflidslagets vevstue der 13 vevstoler er rigget opp.

– Dessuten er det mekkeverksted i kjelleren, og Widerøes Flyveselskap har lager og kontorer i nesten hele andreetasjen, sier Britt Eli.

To verksteder har også innpass i den enorme bygningen. Det er Elektro Service og Tores Møbelservice.

Møbler

– Her kan det kanskje se litt rotete ut, men vi har full kontroll over hva som befinner seg hvor, til enhver tid, sier Terje Albertsen som driver verkstedet sammen med sin bror.

I ene enden av bygget, der fasaden ennå ikke er oppusset, er inngangen til Tores Møbelservice. Tore Nilsen har hatt sin bedrift i Seabird-bygget siden 2001.

Men totalt har han jobbet med å trekke opp møbler siden 1970.

– Og ikke hatt en arbeidsledig dag. Jeg har heller ikke tenkt å slutte, sånn som avisa deres skrev for noen år siden, ler han.

Byhistorie

Det store bygget på Langstranda huser i dag, i tillegg til en rekke aktiviteter, også en spennende del av Bodøs historie.

Det var gründer og vestlending Ragnar Schjølberg, som kom til Bodø som advokat i 1888, som bygde det store fabrikkanlegget i 1926.

Den gang inneholdt det blant annet kjøleanlegg og installasjoner for kunstig tørking av klippfisk, og var et pionéranlegg i Norge. Også Tusenhjemmet ble bygd i 1896, som bolig til fiskerne på Langstranda.

Fiskefilet

Under krigen overtok tysk virksomhet deler av anlegget og etablerte bedriften Frostfilet AS.

Dette var begynnelsen på det som skulle bli en stor produksjon av fiskefilet, hermetikk og fiskemel i deler av Schjølbergs gamle fabrikklokaler. Som ble ombygd for over 3 mill. 1941-kroner.

– Men driften ble avviklet i 1947, og over 100 arbeidere ble oppsagt. Produksjonen av filet ble flyttet til Finnmark. Staten hadde bestemt at det ikke skulle være filetproduksjon i Bodø, men flyttet den til Finnmark for å bygge opp industrien der etter krigen, forteller professor i historie Steinar Aas til Bodø By.

Fikk tobakk

I Seabird-bygget var det utstyr til å lage både hermetisert sild og en form for fiskepostei, men hovedproduktet var frossen fiskefilet.

Med 14 fryseskap og annet tysk maskineri kunne anlegget framstille 150 tonn filet per dag, noe som gjorde det til det største i sitt slag i Europa, forklarer historieprofessor Harald Rinde, som blant annet har skrevet tredje bind av Nordlands historie.

– For å trekke til seg arbeidskraft lokket ledelsen med «de høyeste tilleggsrasjoner som gis her i landet», inkludert ekstra tildeling av tobakk og sigaretter, forteller han.

– I alt tok om lag 350 nordmenn arbeid på anlegget. Det var langt fra tilstrekkelig, og hovedtyngden av bemanningen kom til å bestå av cirka 850 tvangsutskrevne sovjetiske statsborgere, særlig fra Ukraina, deriblant et hundretalls kvinner, tilføyer han.

Til utleie

Etter at Frostfilet AS var ute, fortsatte Ragnar Schjølbergs sønner Ragnar jr. og Eiler driften fram til 1967.

Deretter overtok firmaet Seabird, som drev med fiskeforedling. Og hvis bedriftsnavn ble bygningens «merkenavn» i moderne tid.

Ifølge historiker Wilhelm Karlsen jobbes det under nedtegnelsen av Bodø bys historie med å kartlegge områdets videre historie mer detaljert etter Schjølberg.

– Men etter at Seabird trakk seg ut, har det vel stort sett vært brukt til utleiebygg, som i dag, mener Karlsen.