Bak denne døra kan du redde livet om katastrofen skjer

Lager. I dag brukes den tidligere kommandostasjonen i Kleivåsen til lager for Sivilforsvarets utstyr. Men dersom Bodø rammes av en katastrofe, kan anlegget på kort tid gjøres om til tilfluktsrom. I alt finnes det 521 tilfluktsrom i Bodø, med plass til 65711 personer. Disse ligger i alle skoler, og i bygg som er over 1000 kvadratmeter. Alle foto: Hans Trygve Holm

Lager. I dag brukes den tidligere kommandostasjonen i Kleivåsen til lager for Sivilforsvarets utstyr. Men dersom Bodø rammes av en katastrofe, kan anlegget på kort tid gjøres om til tilfluktsrom. I alt finnes det 521 tilfluktsrom i Bodø, med plass til 65711 personer. Disse ligger i alle skoler, og i bygg som er over 1000 kvadratmeter. Alle foto: Hans Trygve Holm

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Fjellanlegget i Kleivåsen kan bli stedet å søke tilflukt i om en katastrofe rammer Bodø.

I dag fungerer den 2600 m² store tidligere kommando- og alarmplassen i Kleivåsen som lager for Sivilforsvaret.

- Men dersom en miljøkatastrofe eller en omfattende industriulykke skulle ramme byen, og innbyggerne trenger beskyttelse, kan det fungere godt som tilfluktsrom, sier distriktssjef for Sivilforsvaret i Nordland, Gustav Kaald-Olsen.

Tok ti år

Det tok Sivilforsvaret ti år å grave ut anlegget i fjellet i Rønvik, fra anleggsstart i 1958 til ferdigstillelse i 1968.

Utgangspunktet var å lage en kommandoplass til beredskapsformål under den kalde krigen.

Fjellanlegget skulle gi fysisk vern for militært forsvar av byen, og var utstyrt sånn at styrkene kunne oppholde seg der i ukevis.

- Blant annet var det en enorm sovesal her med køyer til 250 mann, forklarer Kaald-Olsen.

Gass-sikker

Inngangen til kommandoplassen ble sikret med en kraftig jerndør, og innenfor finnes et trykkluftsystem som skal hindre gass å trenge inn i anlegget

Mellom gangen og kasernene lenger inn i fjellet er det også rigget opp rensesluser som skal hindre at gass- eller radioaktiv forurensning spres i anlegget.

- Dører ble lukket i begge ender av slusen, og folk måtte dusje før de slapp videre, forklarer Kaald-Olsen.

Sirener

Sivilforsvaret i Norge ble opprettet i 1936, som et sivilt luftvern for vern av sivilbefolkningen.

Det ble tidlig klart at varsling, evakuering og tilfluktsrom var tiltak som luftvernet skulle håndtere.

Allerede før krigen hadde alle sivilforsvarskretser egne sirener for å varsle befolkningen når det oppsto en kritisk situasjon. Fortsatt varsler sirener befolkningen ved akutt fare.

- Tidligere ble luftvernsirenene utløst fra sentralen i Kleiv- åsen. Men nå foregår det fra en datamaskin i sentrum, sier teknisk leder for Sivilforsvaret i Bodø, Nils Arne Nilsen.

- Og når alarmen går betyr det?

- Det betyr «lytt på radio» – der vil viktige opplysninger bli gitt.

Bistår ved ulykker

I dag er det lite dramatikk og militære hemmeligheter i fjellhallen i Kleivåsen.

Nå brukes den stort sett til lagring av Sivilforsvarets utstyr.

- Da hallen ble bygget, besto det norske Sivilforsvaret av 80.000 mann. I dag er det 8.000 i beredskap for slik tjeneste, sier Kaald-Olsen.

Alle personer mellom 18 og 55 år kan bli innkalt til sivilforsvarstjeneste.

Sivilforsvaret skal bistå nød- og beredskapsetatene ved store og spesielle hendelser.

Tilrettelegger

- Vår viktigste oppgave i dag er å bistå politi og brannmannskaper ved uvær, skog- og lyngbranner og større ulykker. Da organiserer vi kommunikasjon og logistikk, sånn at nødetatene kan konsentrere seg om sine spesialoppgaver, sier Kaald-Olsen.

Det siste store oppdraget Sivilforsvaret i Salten hadde, var å bistå under opphentingen av de forulykkede dykkerne i Plura-grotta tidligere i år.

- Vi brukte 2600 timer der, sier Kaald-Olsen.

Nesten halvparten av de oppdrag Sivilforsvaret får er imidlertid leteaksjoner.

I fjor bisto Sivilforsvaret nødetatene og andre myndigheter i totalt 235 hendelser. Det er 58 flere enn i 2012 ifølge etatens egne beregninger.

Nordland sivilforsvarsdistrikt omfatter 29 kommuner med 160 000 innbyggere, fra Tysfjord til Bindal.

Artikkeltags