Bodø under overflata

Av
DEL

LeserbrevUndertegnede leder Bodø i Vinden-satsinga til Bodø kommune. Men jeg skal svare Fredrik Grønning Lie på hans kommentar “Bodø i Vinden - og “usunn patriotisme” først og fremst som Bodø-væring.

Jeg er født og oppvokst i Bodø. Bodø er en del av meg. Bodø har gitt meg alt jeg trenger, båret meg fram, og gjort meg til den jeg er i dag. Jeg har Bodø under huden, og jeg kjenner endringa og brytningstida bruse i blodet.

For Bodø er i puberteten. Vi vokser enormt, vi vokser raskt, og underveis finner vi ut av identiteten vår. Bodø i Vinden er som festtalen til konfirmanten. Vi skal ikke handle om utfordringene ved å være tenåring. Vi snakker om vyene, vitaliteten og mulighetene. Dem er det mange av.

Jeg har vært med på å se byen reise seg fra aska etter at Stortinget vedtok å legge ned Bodø Hovedflystasjon i 2012. Fra en følelse av dyp avmakt, mobiliserte vi. Vi klarte det umulige: å snu det negative til noe positivt, med en kraft som slynget oss rett inn i en ny pubertet med en voldsom vekst. Vi er stolt av at Bodø i vinden har vært og er med på reisa, på det enorme løftet.

Innlegget ditt stiller seg i rekka av kommentarer der det etterlyses politisk engasjement og kritisk tenkning fra Bodø i Vinden. Engasjementet viser at Bodø i Vinden er blitt en viktig samfunnsaktør, såpass at vi tillegges et ansvar vi ikke har mandat til å ta.

Samfunnskritikken er ikke vår rolle - men vi følger med. Vi er ikke Bodøs svar på Egon Holstad. Vi er ikke vaktbikkja. Vi er ei omdømmesatsning, og det er vårt ansvar å bli tydeligere på det.

Vi gir folket gode grunner til å flytte til Bodø. Vårt oppdrag er å servere en fresh middag, ikke å kildesortere de problemstillinger som regionen har. Men du har rett - utfordringene må adresseres og tas tak i. Men når det gjelder barnehage sparker du inn åpne dører.

På grunnlag av blant annet tall som har vært på trykk i Avisa Nordland, mener du det er feil av Bodø i Vinden å fremstille en harmonisk barnehagetilværelse i byen vår. På en måte har du rett - vi setter harmonien på spissen. For vi stresser om morgenen, vi òg.

Men tallene du  opererer med er feil. De skriver at 440 barn er på venteliste for å komme inn i barnehage. Det burde presiseres at det 319 av disse barna venter på, er høsten - som er tidspunktet de har søkt om oppstart. Man må søke til hovdeopptaket 15. februar, for å ha rett til barnehageplass til høsten.

Og tilfellet er at Bodø kommune vil kunne tildele barnehageplass til alle som har rett til det ifølge norsk lov, opplyser avdelinga for Oppvekst i Bodø kommune oss om. (De folkevalgte har vel og merke lovet å levere over par her, bedre enn hva som er lovpålagt, men strever foreløpig med å innfri.)

Jeg skal ikke bruke spalteplass i AN på å forklare humoren i våre nylanserte Oslo vs. Bodø-filmer. Vi er nordlendinger. Humoren vår er noen ganger plump, og det er et poeng i seg selv.

Mange gir respons om at de tannflirer og rister på hodet. De kjenner seg igjen. Andre igjen, synes det er uelegant å spille byene opp imot hverandre. Vi har til og med fått respons om at barnehagefilmen er “dårlig gjort”, fra mødre som har ungene sine i barnehager i Oslo.

Er de dårligere mødre fordi de bor i Oslo? Nei. Selvfølgelig ikke. Men hverdagen i Bodø innebærer at du må beregne mindre tid på å stoppe for rødt lys. Enkelt og greit.

Du omtaler filmene som “usunn patriotisme” og vil bak den “uskyldige fasaden”. Sannheten er at filmene går langt under overflata, og beskriver bunnsolide verdier som ikke kan kjøpes for penger. De nærmer seg selve kjernen i identiteten til Bodø. Det som omgir oss. Vi er prisgitt naturen, vi ligger i fjellenes og havets krummede håndflate.

Det er derfor folk nikker og kjenner seg igjen.

Nærheten til rekefeltet og den ubegripelige luksusen det er å ha tilgang til fersk sjømat, kan ikke kjøpes for penger.

Armslag og natur kan ikke kjøpes for penger.

Man kan spørre seg om det å klappe seg selv på skuldra på denne måten, kan ha et element av underdog i seg. Selvfølgelig har den det. The struggle is real! Vi er i nådeløs konkurranse med Oslo, Tromsø og de andre store, norske byene. Jeg har sett mange av mine gamle klassekamerater flytte ut for å studere, og bli der. Og det er vi fri til å gjøre i dette landet, og godt er dèt!

Det er noen mekanismer i oss mennesker. Tilhørighet er viktig. Som i et fotballag, er det et element av samhold og samspill i å definere et “oss” og “dem”. Kanskje vår neste filmserie skal snu det på hodet - og vise hva vi faktisk må tåle når vi bor i Bodø?

Bodø i Vinden er organisk, som Bodø og Salten-regionen. Vi fortsetter å utvikle oss, og lytter til pulsen til byen, og til innspillene vi får.

Det er sånne som deg som pusher utviklinga videre. Som hever stemmen og slår neven i bordet. Det er med på å definere hvem vi er, og hvor vi skal.

Heia Bodø - og heia Salten!

Artikkeltags