Slik kan Kald krig museet i Bodø bli

DEL

I over 20 år har det vært jobbet med å få kald krig museum til Bodø. Nå er skisseprosjektet klart.

I 2017 fikk Norsk Luftfartsmuseum i oppdrag av Kulturdepartementet å utarbeide et skisseprosjekt for hvordan den nasjonale kalde krigens historie kan formidles med Anlegg 96 som arena.

Det melder Norsk Luftfartsmuseum i en pressmelding.

Anlegget, som er på 10.000 kvadratmeter, er varslet fredet av Riksantikvaren. Anlegget har stått tomt siden 1996 og er preget av forfall. Oppstart av fredning av anlegget ble varslet i februar 2019, og fastslår også at eierskap og kostnadsberegning skal avklares innen januar 2020.

Les også: Igangsetter fredning av Anlegg 96: - Et skritt nærmere

- Norsk Luftfartsmuseum vil jobbe videre med å realisere planene, slik at Anlegg 96 får sin renessanse som et nasjonalt viktig kulturminne, gjennom ny bruk som kald krig museum, sier direktør Hanne K. Jakhelln i pressemeldingen.

Det er en ambisjon å levere søknad om finansiering av hovedprosjekt i mars 2020. Hvis man får midler til prosjektet, så er målet å museet  ferdig i 2024.

Hovedtema i utstillingen er frykt, håp og identitet, og vil vise det politiske bakteppet for den kalde krigen i Norge, samt i en global kontekst. Personlige historier og innvirkning på det sivile samfunnet vil også være sentrale fokus for å forstå den enorme påvirkningen den kalde krigen hadde på mennesker og samfunnet. Frykten for bomben, håpet om overlevelse, velstandsutvikling basert på våpenhjelp, flyovervåkning og scramble er noen av temaene som vil formidles. I tillegg er det naturlig å stille spørsmål om den kalde krigens relevans i dag, jeter det i meldingen.

Fakta Anlegg 96

  • Anlegg 96 stod ferdig i 1960 som et høyt gradert fjellhangar på tidligere Bodø hovedflystasjon.
  • Den atomsikre fjellhallen Anlegg 96 ble bygget for å kunne beskytte inntil to jagerskvadroner med opptil 50 jagerfly, ved et kjernefysisk angrep.
  • Pilotene i anlegget skulle vente noen få dager, til atom-støvet hadde lagt seg, før de skulle komme seg på vingene og gjengjelde angrepet.

    • Etter den kalde krigen ble anlegget brukt av 331-skvadronen i mange år, hvor de oppbevarte flyene og hadde base. Anlegget er det eneste av sitt slag i Norge.

    kilde: Norsk Luftfartsmuseum

Artikkeltags