Gå til sidens hovedinnhold

Fremmede arter i planteriket

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nå er de her snart igjen, alle våre små venner som i tusentall dekker vår jord, de kjære plantene som  gleder oss sommer etter sommer.
Vi har dem i hagene, veikantene, i parker, i skog, fjell og langs strendene. Sammen med fugler, insekter og andre dyr gjør de våre dager varmere og skjønnere.

I hager og parker har vi dessverre en del ugras. Det er arter som vi anser som mindre skjønne, og som vi gjør vårt for å bekjempe, i den grad vi orker. De fleste liker seg særlig der jorda er brutt opp for å være boplass for vekster som vi sår eller planter.

I den frie natur, utenfor våre hager, finnes det også uønskede arter, både av dyreriket og av planteriket, som har kommet dit pga menneskelig aktivitet, og som har evnen til å spre seg på de naturlige arters bekostning. Det finnes en stor mengde slike arter.

I Norge finnes godt over hundre planter som man har satt på en svarteliste. En del av dem også i Nordland. Av de mest kjente har vi her tromsøpalme, forskjellige lupiner og springfrø.
Noen har spredt seg ved avfall fra hager, parker, gårder, noen via avfallsplasser og deponier. Noen har falt av lasset under transport, noen har vært blindpassasjerer med tog og skip, og noen er til og med blitt plantet eller sådd med vilje. Felles for dem er at de sprer seg videre av seg selv når de først har fått feste. Og noen deponier ligger nær områder med særlig vakre og sjeldne planter.

Lokallaget av Naturvernforbundet, Salten naturlag og Bodø kommune går sammen om å informere om fremmede og svartelistede arter i vår flora.
Vi ønsker at alle skal bli mer bevisst hva vi gjør for å unngå spredning av disse artene, og hva vi ellers kan gjøre for å bekjempe dem. Dette gjelder enhver som steller sin hage, park eller gård, men det gjelder særlig alle som graver i litt større monn, og som bringer ut sand og jord til deponier, eller henter jord der.
Et lite hint til dem som vil kvitte seg med svartelistede planter: Ikke kast dem i matavfall når de er i et stadium for frøsetning. Da skal de i restavfall, de må brennes, ellers kan spiredyktige frø havne i jord som man henter på Iris.
Ute i naturen kan man gå til felts mot dem med fysiske midler, og skjære dem ned eller rive dem opp med rot. Det er utviklet en metode med varmtvannsbehandling som kan få noen av disse plantene til å visne. Kommunen disponerer utstyr til dette. I arbeid med å fjerne slike planter bør man bruke hansker.  For eksempel tromsøpalme kan ellers forårsake plagsomme hudreaksjoner.
Uansett metode må man gå over området noen år for å stoppe gjenvekst.

Kommentarer til denne saken