Gå til sidens hovedinnhold

Bodø Ungdomsråd og «Black Lives Matter» - en refleksjon

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

15. juni gikk demonstrasjonen «Black Lives Matter» av stabelen utenfor Stormen bibliotek der omlag 350 demonstranter sammen med politiet deltok. I løpet av noen få år har «Black Lives Matter»-kampanjen blitt den progressive venstresidens primære verktøy for anti-rasistisk aktivisme.

«Black Lives Matter»-kampanjen startet i Seattle, der lærerne arrangerte «Black Lives Matter at School Day» i oktober i 2016.

Nyheten om arrangementet i 2016 spredte seg, og etter at National Education Association vedtok en resolusjon om godkjenning, ble arrangementet hetende «Black Lives Matter at School National Week of Action». Dette skulle bli toneangivende for det årlige arrangementet under «Black History Month» som går av stabelen hvert år i februar.

I øynene til mange velmenende lærere og foreldre er dette til det beste - og slik vil det være - hvis utformingen skulle lære skoleungdommer på en fornuftig måte urettmessigheten av rasediskriminering. Dessverre så er det ikke til det beste hverken for norske (såvel som amerikanske) skoleungdommer eller velmenende lærere og foreldre.

I introduksjonen til «Teaching for Black Lives», som er en lærebok som skal ledsage kampanjens klasseromsinnsats, lyder den første setningen som følger: «Black students' minds and bodies are under attack».

Det å spille på skoleungdommers frykt og sinne fortsetter også her i Norge med henvisning til «politidrap på svarte mennesker».

I august i 2014 ble Michael Brown drept på gaten i Ferguson (Missouri) hvorpå kroppen hans ble liggende i timesvis på gaten som en påminnelse for de svarte innbyggerne i nabolaget om at deres liv er meningsløse for det amerikanske samfunnet.

Norske skoleungdommer (såvel som amerikanske skoleungdommer) blir ikke oppfordret til å stille kritiske spørsmål om antall skytinger fra amerikansk politi de siste årene sammenlignet med antall skuddvekslinger fra kriminelle gjerningsmenn.

Norske skoleungdommer (såvel som amerikanske skoleungdommer) stiller heller ingen spørsmål om hvor mange av de som ble skutt av amerikansk politi som på en voldelig måte motsatte seg arrestasjon.

Norske skoleungdommer (såvel som amerikanske skoleungdommer) blir ikke spurt om forskjell i alvorlig kriminalitet blant ulike raser eller etniske grupper.

Norske skoleungdommer (såvel som amerikanske skoleungdommer) blir heller ikke spurt om effekten av en avslappet disiplinærpolitikk i skolen og læringsmuligheter for det ikke-forstyrrende flertallet av elever, spesielt på skoler som i hovedsak betjener vanskeligstilte elever.

Norske skoleungdommer (såvel som amerikanske skoleungdommer) blir heller ikke spurt om en rekke andre spørsmål som er ubehagelige for radikaliserte «BLM»-aktivister.

Dogmatismen er i seg selv beklagelig. Men det som er verst av alt i «BLM»-pedagogikken, er de demoraliserende konsekvensene som følger i kjølvannet av den.
Hva er det egentlig norske skoleungdommer (såvel som amerikanske skoleungdommer) skal få ut av undervisningen om at de er gjenstand for en rasebasert despotisme?

Det «BLM»-pedagoger ønsker at norske skoleungdommer (såvel som amerikanske skoleungdommer) skal få ut av det, er at motstand er det eneste som er nødvendig – og jo mer radikalisert man blir jo bedre er det.

Likevel, med mer enn 200 år med protester, så opprettholdes et tilsynelatende uforgjengelig system av strukturell rasisme.

At politimannen Cody Holte som ble skutt og drept i USA samme uke som George Floyd ble drept, som man ikke stiller noe spørsmål ved i norsk media, kan neppe ha noe med rasisme å gjøre?

Man kobler vel heller ikke rivingen av statuen av norskfødte Hans Christian Heg i Wisconsin natt til onsdag 24. juni, som var motstander av slaveriet og kjempet på nordstatenes side under den amerikanske borgerkrigen, til det som har med rasisme å gjøre?

Rasismens klokeste motstandere har alltid insistert på, ofte under langt mer prøvende forhold enn de som råder i dag, at det i USA alltid er grunn til å være håpefull og at nøkkelen til frihet og lykke ikke ligger i en foreviget opposisjon, men i å kultivere sitt sinn, sitt hjerte og sin karakter.

Det er det - og ikke «Black Lives Matter»-kampanjens politiserte indoktrinering - som bør spres blant norske skoleungdommer (såvel som amerikanske skoleungdommer).


Kommentarer til denne saken