Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Stein Sneve (an.no 23.01.23) mener det må brukes mer penger innen eldreomsorgen. Bodø kommuner er ikke enig i dette om man skal vurdere økonomiplanen frem til 2026.
Forbruket på drift må vel være i samsvar med behovet. Hva er behovet? Det er sagt at det i Norge står 17 000 personer på venteliste for plass på sykehjem. Det skulle betyr at behovet for sykehjemsplasser er større enn dekningen, på kort og mellomlang sikt. Følgelig må kapasiteten utvides. Og det koster, til investering og drift.
Hvordan ser det ut i Bodø kommune? Eldrebølgen er her på opptur, i motsetning til yngrebølgen, 0 til 15 år, som er på nedtur. I perioden 2022 til 2032 vil antallet innbyggere på 67 år og eldre øke med 2 319, som er 29,2 prosent. Dette i motsetning til antallet yngre, som vil minke med 677 personer, 7,2 prosent.
Av samlet innbyggertall øker andelen over 67 år fra 15,02 prosent i 2022 til 18,84 prosent i 2032. I samme periode faller antallet innbyggere fra 0 til 15 år fra 17,81 prosent til 16,05 prosent. Grafene krysser hverandre i 2027.
Basert på utviklingen i antallet eldre og yngre skulle vi forvente at vi ser en vridning i den økonomiske langtidsplanen, som går frem til 2026, fra oppvekst og kultur (OK) til helse og omsorg (HO).
Nettoutgiftene til HO øker ikke, men reduseres med 8 millioner, selv om antallet eldre over 67 år øker med nærmere 12 prosent totalt, og de mest pleietrengende – 90 år og eldre – øker med 61 personer, 17,4 prosent.
Vi ser likevel en vridning fra yngre til eldre, ved at nettoutgiftene på OK reduseres med 181 millioner, 13,6 prosent, når antallet yngre faller med «bare» 4,2 prosent.
Det er dyrere med sykehjemsopphold i livets sluttfase enn med utstrakt bruk av hjemmetjenester og automater (!). En plass på sykehjem er beregnet til 1,2 mill. per år, mens hjemmetjeneste koster 1/4, kr 300 000.
Kommunen hadde i 2020 269 langtidsplasser i sykehjem, med 262 benyttet, dvs. 97 prosent utnyttelsesgrad. Samtidig var det 22 på venteliste, 16 for langtidsplass og 6 til korttidsplass.
Kommunen har et program for å hjelpe innbyggere til å klare seg hjemme så lenge som mulig.
I en utredning fra 2021 – Smart Helse 2030 – har man landet på et scenario med en vridning mot færre dyre institusjonsplasser og flere billigere omsorgsboligplasser. Det kan synes som denne endringen avspeiler seg i økonomiplanen frem til 2026.
Kommunen har også plan om å bygge et helsehus, som en del av samhandlingsprogrammet. I en utredning for et helsehus plassert ved sykehuset er det antydet 32 langtidsplasser og 60 korttidsplasser. Hva kapasiteten blir på den tenkte plasseringen mellom Rv80 og Gamle riksvei, ved Hålogalandsgaten, gjenstår å se.
Selv er jeg snart ved den alderen (80) der kommunen kommer hjem til meg for å vurdere min situasjon, i programmet Seniorhelse. Hensikten er å gjennomføre en samtale om hverdagsliv og helse for å kunne vurdere eventuelt fremtidig omsorgsbehov. Da får jeg møte skjerpet.