Skolenes Landsforbund Bodø roper varsku om nye kutt i oppvekstsektoren. I vår ble det kuttet med hard hånd i skolen. Ingen ble sagt opp, men de som gikk av eller sluttet, ble ikke erstattet. Nå varsles det at oppsigelser kan være aktuelt. Oppvekst og kultur skal i 2021 spare inn flere titall millioner. Tallene er ikke bedre i de påfølgende årene.

Når vi blir presentert for kutt, blir vi hele tiden minnet på rapporten fra Agenda Kaupang der vi blir satt opp mot såkalte sammenlignbare kommuner. Her driver vi barnehager billigere enn de andre, og skolene dyrere. Med andre ord, skolene i Bodø driver dyrere enn gjennomsnittet. Er dette feil? Er vår visjon at vi skal være gjennomsnittlig?

Bodø kommune sier vi skal være en attraktiv hovedstad i nord. I 2024 skal vi til og med være en kulturhovedstad. Dette står ikke i stil med de kuttene som gjøres innenfor oppvekst og kultur.

Samfunnet er i endring. Foresatte og samfunnet har nye og høye forventinger til jobben de ansatte i skolen skal gjøre. Vi må være nok voksne til å håndtere dette. Lærernormen må oppfylles, men med gjentatte kutt blir den satt på prøve. Lærernormen går dermed på bekostning av de andre yrkesgruppene i skolen og yrkene settes opp mot hverandre. Vi har kuttet der vi kutte kan. Vi kan verken miste flere lærere, fagarbeidere, miljøterapeuter eller assistenter. Vi må verne hele teamet rundt barna. Kommunen er tydelig i sin skolestrategi at de skal ha en tidlig innsats for elevene. Når barnehagene leverer billigere enn gjennomsnittet og skolen er kuttet ned til siste finger, har vi da en tidlig innsats? Ansatte har ikke lunsjpause og løper mellom møter og undervisninga. Det skrives daglig avvik fordi elevene ikke får det de har krav på. Det oppstår uønskede sitasjoner og tilrettelegging og tilpassing utgår.

Læringstrykket i hjemmet blir større når elevene følges mindre opp på skolen. Sosiale forskjeller vil ikke kunne jevnes ut i like stor grad. Sårbare barn og unge får mindre støtte og risikoen for at de snubler i livsmestringstrappa blir større. Og når det er færre hender som kan ta imot, er det flere som faller mellom. Skolen er ofte limet i kommunene. Svekket kommuneøkonomi tærer på motivasjonen til befolkningen, og man risikerer at godt kvalifiserte lærere blir lei og enten slutter eller velger å flytte på seg.

Er dette en attraktiv kommune som satser på kultur og oppvekst? Er dette en kommune som sikter høyt og vil yte best? Eller er dette en kommune som synes at gjennomsnittlig er greit nok?

Det er på tide at vi, innbyggerne i Bodø kommune spør oss selv; hva slags kommune ønsker vi å være? Ønsker vi å være en kommune som er blant de beste i landet på å drive en økonomisk effektiv skole? Det vil si at det som tilbys våre barn og unge er et absolutte minimum av det som pålegges av opplæringsloven. Ønsker vi at Bodø kommune skal være den kommunen som er best på å bruke et absolutt minimum når det kommer til pris per elev i skolen?

I så fall må våre folkevalgte virkelighetorienteres i forhold til ambisjonene de har for opplæringen til barna i kommunen. Barn og unge skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. Det er derfor et mål at skolen skal ha høy kvalitet og gi den enkelte og samfunnet nødvendige forutsetninger for fremtidig velferd, verdiskaping og en bærekraftig utvikling.

Det har etter vår mening oppstått et betydelig misforhold mellom politikernes ambisjoner og de faktiske prioriteringene. Målet om høy kvalitet kan med endres til «så bra som vi kan få det innenfor de stadig mer begrensede økonomiske rammene».

Skolenes Landsforbund Bodø oppfordrer våre politikere til å vise at de prioriterer våre barn og unge. Vi frykter at de stadig gjentagende kuttene skolene og barnehagene i kommunen vil få betydelige og uopprettelige negative samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Regjeringen bevilget sist fredag 1 milliard kroner til landets skoler og barnehager for å kompensere kommunenes ekstrautgifter i forbindelse med koronautbruddet. Bodø kommune fikk i underkant av 43 millioner kroner. Vi forventer at politikerne lytter på regjeringen og nuller ut allerede planlagte og foreslåtte kutt som følge av koronaen.

Ansatte i utdanning- og oppvekstsektoren står på for barn og unge – hver dag! Det bør også de folkevalgte i Bodø kommune gjøre.