Tirsdag kveld sto Ann-Kristin Moldjord fram i herværende avis og bekreftet det som AN har skrevet tidligere, nemlig at hun har sagt ja til å stille som Bodø Arbeiderpartis ordførerkandidat ved valget neste år.

Om det ikke skulle skje noe som får nominasjonsmøtet i Ap i november til å vrake henne, hvilket er svært usannsynlig, vet vi altså nå at ordførerkampen i Nordlands største by kommer til å stå mellom Høyres Odd Emil Ingebrigtsen og Arbeiderpartiets Ann-Kristin Moldjord.

I utgangspunktet ser dette ut som rått parti.

Odd Emil Ingebrigtsen er en populær politiker som «hele byen» vet om og som veldig mange både liker og har respekt for. Mens han kan nyte godt av et bra ettermæle som medlem av Solberg-regjeringen og et nettverk som strekker seg langt ut over Høyres lokallag, må Ann-Kristin Moldjord starte omtrent fra scratch. Og det sies helt uten å diskreditere den politiske jobben Moldjord har gjort som bystyremedlem og etter hvert som leder for Bodø Arbeiderparti.

Mens Odd Emil kan nyte godt av å ha vært en markert profil både politisk og som næringslivsaktør i Bodø i flere tiår, må Ann-Kristin finne seg i at de færreste i velgerne i kommunen vet hvem hun er.

Og mens Odd Emil kan nyte godt av nasjonale meningsmålinger som gir høyresiden et enormt løft og Arbeiderpartiet en gedigen nedtur, må Ann-Kristin ikke bare være den som skal motivere partiapparatet i Bodø, men blir i tillegg det lokale ansiktet for Støres politikk. Ett år unna valget er det i sannhet ikke mye drahjelp å hente fra regjeringskontorene for lokallagenes listetopper.

Det er derfor ikke så rart at mange i Bodø Høyre og rundt Odd Emil Ingebrigtsen tok imot meldingen om Ann-Kristin Moldjords kandidatur med stor entusiasme for ikke å si jubel. For det kreves ingen sterk lokalpolitisk analyse for å slå fast at den sittende ordfører Ida Pinnerød ville utgjort en langt tøffere motstand.

Nettopp historien om Ida Pinnerød kan være til motivasjon og inspirasjon for den ferske ordførerkandidaten. Ida var på ingen måte noen profilert politiker i Bodø da hun ble presentert som ordførerkandidat halvannet år før valget i 2015. Takket være en god valgkamp hvor hun og Bodø Ap var tydelig på hvilke saker de skulle prioritere, kombinert med en kanskje litt vel seierssikker Høyre-side, ble det seier.

Ann-Kristin Moldjord har jo helt rett når hun i intervjuet med AN forleden påpeker at politikk er et lagarbeid og at det er flere involvert når politiske seire (eller nederlag) skal innkasseres. Men samtidig er politikken, ikke minst lokalpolitikken, personfokusert. Derfor er det selvsagt av stor, om ikke nødvendigvis avgjørende, betydning hvem som topper valglistene.

Bodø Ap har bestemt seg for Moldjord, og dermed valgt en kandidat som er en skikkelig outsider. Det er selvsagt risikabelt, men også et tegn på at partiet nå er i ferd med å gjennomføre store utskiftninger i det politiske mannskapet.

Outsider eller ei, Bodø Høyre gjør en katastrofal feil om de fortsetter å juble for det de tror er en svak motstander. Veldig mye kan skje i politikken i løpet av ett år, og hvem vet, kanskje er Ann-Kristin Moldjord den alle snakker om i dagene rett før valget i 2023? Men i skrivende stund er det nok ingen bookmakere som gir mer enn innsatsen tilbake om du spiller på Odd-Emil Ingebrigtsen. Så ærlige må vi være.