Action Now startet i 2019 med at Bodø/Glimt gikk til anskaffelse av grønne trøyer, etter dette har de spilt også med de tradisjonelle gule trøyene sine med samme logo for å vise at de er mer enn en fotballklubb. Med å klikke deg inn på sidene opplyser de at dette er nr. 1: Øke kunnskap hos befolkningen og næringsliv om FN sine bærekraftsmål som de omforente politiske målene som er satt for verdens samfunnet. Og vårt felles ansvar for å nå målene. Inspirere mennesker og bedrifter til å ha lyst til å bidra. Programmet bygger på FNs bærekraftsmål og Glimt er forpliktet til å bidra til en positiv utvikling av miljøet og samfunnet rundt oss. Action Now er F.K Bodø/Glimt sin bærekraftssatsing sies det også. Hele klubben er opptatt av FN sine bærekraftsmål. Alle avdelinger er med på å ta Action Now som det sies at vi går en mer bærekraftig framtid i møte. Gjennom store og små grep.

2. Bygge sterke lokalsamfunn. Bærekraftig samfunns og næringsliv gjennom å kombinere forretningsutvikling med bærekraft. Inspirere til å legge til rette for-innovative partnerskap som skal bygge vår smarte grønne framtid.

3. Oppfordre til Action Now. Inspirere til faktisk handling blant befolkningen og næringsliv. Ta del i prosjekter og partnerskap som fører bedrifter og samfunn i ei mer bærekraftig retning. Under dette uttaler klubben: Vi skal bruke oppmerksomheten klubben vår har til samarbeid og positiv i ei bærekraftig retning langs tre dimensjoner: miljø, økonomi og samfunnet rundt oss. Men ... hva gjør Bodø/Glimt og bryr de seg egentlig noen ting som helst om hva FN sier? Om dette svaret er ja eller nei kan du selv finne ut av om du leser videre.

Som de fleste vet skal det nå bygges ny stadion på Thalleåkeren på Rønvikjordene i Bodø. Denne åkerlappen kan like så godt brukes til å dyrke grønnsaker som fôr til melkeproduksjon på Bodin Gård. Matjorden er av svært høy kvalitet og er den eneste åkerlappen med naturlig drenering på Rønvikjordene.

2015 var FN sitt internasjonale år for Jordvern. Målet var å få fokus på Jordvern og få en bærekraftig forvaltning og beskytte denne verdifulle naturressursen. Bevisstheten i samfunnet om betydning av matjord skal økes for å stimulere til en bærekraftig forvaltning av våre jordressurser. Altså målet med Det internasjonale jordåret var å øke bevisstheten om Jordsmonnets betydning og fokusere på vern av våre jordressurser, slik at jordas økosystemer opprettholdes for dagens og framtidige generasjoner. I regjeringens Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 og statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging ga nemlig regjeringen føringer om at FNs bærekraftsmål om matjord skal ligge til grunn for kommunens planlegging.

Flere av de regionale jordvernforeningene og alliansene har registrert at de bærekraftsmålene som har med å ivareta matjorda, f.eks. FN sitt bærekraftsmål 2 «unngå sult», føles lite relevant å prioritere for norske kommuner. Satt på spissen har jordvernet derfor stått i fare for å drukne i andre gode bærekraftsmål i mange av disse prosessene.

Nå slår altså statsrådene fast at et sterkt og tydelig vern av matjorda er nødvendig for å oppfylle FN sine bærekraftsmål. Regjeringen ønsker å følge opp FNs bærekraftsmål, og har bestemt at disse skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids nasjonale og globale utfordringer. Som er klimaendringer og befolkningsøkning og utfordringer for verdens matforsyninger.

Å bygge stadion på Thalleåkeren er irreversibelt og en miljøbombe. Gjenbruk av gamle Aspmyra er miljøvennlig. Det er bare å rive en tribune, ta i bruk den gamle kunstgressmatta, vri banen 90 grader og sette opp nye tribuner.

Men nå er toget gått. Nye spilletrøyer til hele stallen. Ikke mye Action Now i denne sammenhengen.