Fastlåste forestillinger hos hovedtrener Kjetil Knutsen om spillemønsteret til Bodø/Glimt er trolig hovedårsaken til at laget er på vei nedover etter et par-tre års storhetsperiode. Slik stoda er i dag med helt klare muligheter for å havne et godt stykke ned på serietabellen, bør ledelsen stille seg en del spørsmål. Et av dem er hvorfor ikke spissene til Glimt lager flere mål, og om det har noe med spillemønsteret til laget å gjøre? I tidligere utgaver av Glimt har midtspissen vært lagets toppscorer, men i år er midtspissene knapt registrert på lagets målstatistikk. Et annet spørsmål er hvorfor laget nesten alltid møter etablert forsvar hos motstanderne, og om ikke det også har med spillemønsteret å gjøre?

Glimt har lagt seg til en del manier som det evinnelige pasningsspillet på egen banehalvdel, ofte i egen forsvarssone, noe som stort sett ender med at venstre forsvarsspiller, Brice Wembangomo, sender ballen til egen målmann og som igjen sender ballen til nærmeste medspiller. Så fortsetter denne rundgangen på egen banehalvdel, av og til med det resultat at laget mister ballen, slik at det oppstår farlige situasjoner. Hva meningen med denne balltrillingen i egen forsvarssone skulle være, vet vel bare gudene og kanskje Kjetil Knutsen? Dersom meningen er å trekke motstanderlagets spillere ut av egen banehalvdel for så å sende ballen langt framover til Glimts angrepsspillere på løp, hadde det vært en mening i dette fotballstrategiske tøvet. Men nei, Glimt-spillere på slike løp ser man så å si aldri.

En av de mytene som oppsto i forbindelse med Glimt’s framganger, var at laget hadde spillere som var så gode at de ble solgt ut til europeiske lag. Men der havnet alle på benken, og der ble de sittende inntil noen av dem ble kjøpt tilbake av Glimt. En av få av de solgte Glimt-spilleren i utlandet som i dag er med i førstelagsoppstillingen til kjøperlaget, er Håkon Evjen i hollandske Alkmar. Men han satt i to år på benken før har kom med på førstelaget. Ei stund var det så ille for ham at han ba om å bli leid ut til Glimt.

Med unntak av Evjen og Victor Boniface (nå i Belgia) og noen andre som forlot Glimt for flere år siden, tilbringer solgte Glimt-spillere altså dagene på benken, og det betyr kort og godt at de ikke er gode nok. Det er en virkelighet som Knutsen & co. bør ta inn over seg. De fleste på dagens og tidligere Glimt-lag er spillere med ganske ordinære ferdigheter, med unntak av Hugo Vetlesen. De som ble solgt, var gode så lenge de spilte i Glimt, det vil si at det var spillemønsteret som gjorde dem gode. Men spillemønsteret til Glimt var et annet da, langt mer preget av aggressivt og framoverrettet angrepsspill enn dagens balltrilling på egen banehalvdel.

Det virker også som om en noen spillere er feilplassert. Forsvarsspiller Wembangomo setter laget i fare nesten hver gang han har ballen med sine returpasninger til egen målmann og raid i egen forsvarssone. Han kunne omplasseres til å bli en angrepsspiller på venstrekanten, der hans offensive kvaliteter ville komme laget til gode i stedet for å utgjøre en konstant trussel mot eget mål. Amahl Pellegrino er lagets mestscorende spiller og burde settes i midten der han hører hjemme med sin målteft. Knutsen burde også se om ikke man kan variere mellom en 4-3-3- og 4-4-2- formasjonen. Pellegrino som spiss sammen med Espejord/Salvesen kunne blitt en farlig spissduo, men det krever at man legger om spillemønsteret, slik at man ikke spiller mot etablert forsvar hele tiden. Med en spissduo på topp vil det også bli flere angrepsmuligheter med langpasninger fra egen forsvarssone.

Kjetil Knutsen bør komme ut av sin spillemønstrene tvangstrøye og tenke nytt. Ellers vil nedgangen for laget fortsette, og det vil ikke gå lang tid før også økonomiske problemer vil melde seg, i tillegg til det spillemessige forfallet som råder i laget nå for tiden.