Gå til sidens hovedinnhold

Bodø – en bærekraftig og samskapende by

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bodø kommune har forpliktet seg til å bidra til å nå FNs bærekraftsmål, og forankre disse i kommunal planlegging. Det er 17 ulike bærekraftsmål, og mål 17 handler om samarbeid for å nå målene. I kommuneplanens samfunnsdel har samarbeid en sentral plass: «Framtidens Bodø skal skapes i samarbeid mellom kommune, innbyggere, næringsliv, institusjoner og frivillige. Innbyggerne skal involveres slik at behov og ønsker synliggjøres». Kommunen skal altså gå fra å være en tjenesteytende kommune til et samskapende, medvirkende lokalsamfunn.

Men hvordan gjør man dette i praksis? Hvordan beveger man seg fra ord til handling? Må ikke samarbeidsformene også utvikles i fellesskap? Jo, tenker vi. I de neste tre årene skal Bodø kommune i samarbeid med Nordlandsforskning, Nord universitet, Nordland fylkeskommune, Bodø/Glimt og Bodø Røde Kors utforske hvordan det kan gjøres.

Dette arbeidet er finansiert av Regionale forskningsfond Nordland, og har et ambisiøst mål: Å lage en modell for gode samskapingsprosesser, der ulike aktører arbeider sammen for å nå kommunens mål om «det gode liv» for alle, og hvor sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft står i sentrum.

Ordet samskaping har blitt populært i Kommune-Norge. De fleste rådmenn eller kommunaldirektører har nok hørt det eller brukt det selv. Samskaping er også et sentralt ord når Bodø kommune beskriver hvordan det gode liv kan skapes.

Selv om samskaping er populært og mye brukt, er det fortsatt uklarheter omkring hva ordet betyr og hva det kan brukes til. Faglitteraturen viser ofte til en situasjon der offentlige, private og/eller frivillige organisasjoner og innbyggere arbeider sammen, ved å dele kunnskap og ressurser.

Når det gjelder hvilken nytte samskaping har for offentlig sektor, skilles det mellom konservativ og radikal samskaping. Konservativ samskaping er når innbyggere deltar i frivillig arbeid for lokalsamfunnet, for eksempel ved organisert søppelplukking. Radikal samskaping går et steg lenger. Her trekkes innbyggere inn i dialog om hvordan problemer kan løses, på like fot med offentlige representanter.

Målet for vårt felles prosjekt er å bidra til radikal samskaping. Samarbeidsformene skal blant annet involvere Bodøs innbyggere, slik også folkehelsekoordinator Gøran Raade Andersen inviterer til. Dette vil igjen bidra til viktig læring fra og om samskaping i praksis.

Bodø som by og kommunal organisasjon, står på terskelen til store omlegginger og nyskapinger. Byen har de siste årene mottatt en rekke priser; som årets mest attraktive by, årets sentrum, årets kulturby og er utnevnt til europeisk kulturhovedstad i 2024. Flytting av flyplassen og mulighet til å bygge en ny bydel, satsing på smart og grønn byutvikling, på kultur og på innbyggermedvirkning, vitner om en kommune med ambisjoner om å fremme både økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft.

I dette prosjektet skal vi se på spennende samskapingsarenaer i Bodø. Disse har på hver sin måte vekket så vel nasjonal som internasjonal interesse for sin bærekraftssatsing.

I Action Now-programmet til Bodø/Glimt arbeides det med å øke kunnskapen og inspirere både næringsliv og private aktører til å ta tak for å nå bærekraftsmålene. Ingen andre fotballklubber verken i Norge eller i andre Europeiske land har gjort dette før dem. Her kan dermed gull-klubben ha en del å lære fra seg også utenfor fotballbanen.

Et annet interessant initiativ er Omatt Gjenbruksverksted med Røde Kors i spissen. Ved reparasjon og gjenbruk av hvitevarer ivaretar de både miljømessig og økonomisk bærekraft. Det sosiale aspektet er også ivaretatt ved å tilby meningsfylt arbeid til folk som trenger det. Det tredje eksemplet er startet av kommunen: Camp Bodø hvor ulike bydeler blir invitert til å styrke det gode liv i Bodø. Målet er å skape inkluderende lokalsamfunn der folk trives og ønsker å bli boende.

Det er mye å lære av gode eksempler, og vi ser fram til å ta fatt på arbeidet. Vårt mål er både å bidra til forskning om samskaping og å styrke Bodø og andre kommuners arbeid med å nå bærekraftsmålene. Erfaringer skal deles vidt og bredt. Aller mest ønsker vi å synliggjøre at samskaping mellom mennesker gjør en forskjell – i positiv forstand. Bodø kommune sier det samme på denne måten: «den viktigste kapitalen til kommunen er mennesket», og «en god kommune er som en fest, folk blir fordi de trives». Det er nok noe alle vi som bor i Bodø er enige i.

Kommentarer til denne saken