Det vakte derfor oppsikt da bystyremedlem Thor Arne Angelsen under behandlingen av Bodø kommunes tertialrapporten i juni brøt med egen partigruppe og foreslo seks millioner kroner mer i bevilgning til skolene enn det resten av gruppa ønsket.

At Angelsen fikk med seg opposisjonen og sikret et knapt flertall for sitt forslag gjorde ikke situasjonen bedre.

Å bli påført et nederlag av en av sine egne er ikke noe Det Kongelige Norske Arbeiderparti er vant med, verken i Bodø eller andre steder.

Reaksjonen fra ledelsen i egen partigruppe var da også brutal og gikk på Angelsens personlige verdighet løs.

Spenningen var derfor stor rundt hva som ville skje med en eventuell renominasjon av Angelsen. Ville partiet straffe hans opprør ved ikke å renominere ham, eller ville de sette ham så lavt som mulig.

Det siste ble tilfelle; Angelsen ble nominert på 36. plass, klart lavere enn i 2019 da han var satt på 14. plass på valglista.

Verken Angelsen selv eller nominasjonskomiteens leder Øystein Mathisen vil gå med på at dette er en straff for å ha brutt med partigruppa.

Angelsen sier han har fått forståelse for sin handlemåte på interne møter, mens Mathisen sier det er flere momenter som gjør at Angelsen er med videre, men plassert lavere enn i 2019.

Ved det valget fikk Bodø Ap inn 12 representanter i bystyret, så Angelsen skulle altså i utgangspunktet ikke vært blant dem.

Han kom likevel inn, på bakgrunn av at han fikk 154 personlige stemmer.

Disse stemmene kom fra to kilder; Ap-velgere som satte et kryss ved siden av Angelsens navn og velgere fra andre partier som førte opp navnet hans på "deres" partis stemmeseddel.

Slike stemmer går som oftest til politikere som er kjente eller kommer fra et bestemt sted. Angelsen kan ha nytt godt av begge faktorene.

I 2019 hadde han alt sittet en periode i bystyret og er en profilert foreleser på Nord Universitetet. Han er også bosatt på Tverlandet, et sted der man av erfaring vet at folk gjerne gir sine lokale kandidater ekstra stemmer.

Om hensikten med degraderingen faktisk var å straffe Angelsen, eller hindre at han blir med i neste kommunestyre, kan den derfor få motsatt virkning.

I 2019 hadde Høyre plassert sin gamle ordfører Ole H. Hjartøy aller sist på lista. Han fikk 252 personlige stemmer, og fløy rett inn i bystyret.

Dette er intet unikt eksempel og viser hvor få personlige stemmer det egentlig skal til for å snu om på partienes foretrukne valglister.

Bråket rundt Angelsen har paradoksalt nok gjort det mer sannsynlig at han får mange personlige stemmer.

En ting er at det åpenbart har gjort ham mer kjent blant de store velgergruppene. En annen at det antakelig også har gjort ham mer populær.

Kuttene i bodø-skolen er svært upopulære, langt inn i Aps velgerkorps. Moderne velgere har også vist seg å sette pris på politikere som går sine egne veier og velger å følge sin samvittighet, særlig når det har en pris.

Koblet med at Angelsen fremdeles bor på Tverlandet kan antall personlige stemmer fort bli enda høyere enn sist.

I så fall vil Aps degradering virke til Angelsens fordel. Og vise at det innimellom kan nøye seg å bryte med partidisiplinene. Selv i Arbeiderpartiet.

Om da ikke Bodø Ap er smarte nok til å skjønne moderne velgerdynamikk, og bruker Angelsens "stjernestatus" utenfor eget parti til å sikre seg en plass i bystyret de kanskje ikke ville fått ellers.