De er fra for eksempel Meløy, Mogadishu og Minsk. Felles for dem alle er at de er bodøværinger.

Høsten 2016 startet AN en ny serie om mangfoldet som utgjør Bodø. En person med utenlandsk bakgrunn ble presentert hver lørdag i AN. Hva er hennes eller hans bakgrunn, historie, kultur og drømmer. Hvordan har hun eller han det i Bodø? Siste statistikk, fra januar 2016, viser at det er 4658 bodøværinger som er innvandrere eller som selv er født i Norge, men har innvandrerforeldre.

Det utgjør 9,2 prosent av befolkningen.

Den største gruppen kommer ikke fra Sverige, men fra Polen, som topper lista med 483 personer. Deretter følger Somalia med litt over 400, og videre Eritrea med 260. Først på fjerdeplass kommer Sverige.

En kjapp opptelling viser at Bodø har innbyggere fra vel hundre land. Fra mange av dem er det bare noen få som har gjort bodøværinger av seg. Fra elleve land er antallet over hundre.

– Mangfoldet gjør Bodø spennende, og mye av veksten i Nord-Norge og Bodø er avhengig av stor arbeidsinnvandring, sier ordfører Ida Pinnerød. Hun tror gjerne at ikke alle er klar over hvor stor andel bodøværinger som har sin opprinnelse fra et annet land.

– Men vi regner altså én av ti, hvis vi også tar med asylsøkere, sier hun.

Men finsk mor har Pinnerød alltid vært oppmerksom på at bodøværinger kommer mange steds fra. Selv har hun jobbet på Bodø voksenopplæring.

– Jeg synes det er fantastisk spennende at vi har innbyggere fra over hundre nasjoner. Bodø hadde ikke vært den samme uten. Byen har forresten alltid vært internasjonal, og vi jobber hele tiden med hvordan vi kan bli enda flinkere til å utnytte dette – for eksempel når det gjelder kunst og kultur og kunnskapsutvikling.

– Er det «vi og dem», eller er det «vi», i Bodø?

– Jeg bruker å si at den som velger å bli bodøværing selv, er ekte bodøværing. Vi har fortsatt en vei å gå før vi er ordentlig sammen, men det går rette veien. Det handler om å få mer kunnskap om hverandre.

De 4658 som er innvandrere eller norskfødte av innvandrerforeldre utgjør altså 9,2 prosent av befolkning. Det er godt under landsgjennomsnittet, som er 16,3 prosent. I Oslo er 32,5 prosent innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Bodø med sine 9,2 prosent ligger på 269. plass av landets 428 kommuner.

Men hvor mye vet de om hverandre, de som har vokst opp i Storgata i Bodø, i Steigen, Uppsala, Detroit eller Accra.

– Kanskje ikke så mye. Det er nok fortsatt mye «dem og vi», sier Salamatu Winningah.

Hun er én av dem som i mange år har arbeidet aktivt for at det skal bli mer «oss». Og hun er den direkte bakgrunnen for den nye serien i AN.

I 2013 etablerte hun og to andre kvinnenettverket Noor i Bodø. Nå teller de over hundre kvinner i Bodø, og har også fått en gruppe i Mo i Rana. Målet er å styrke minoritetskvinners posisjon i det norske samfunnet. Det begynte med at 15 kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn ble invitert til et seminar i regi av Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene.

– De samlet oss for å høre om hvilke utfordringer vi møtte i arbeidslivet og i hverdagen, forteller Winningah.

– Uansett hvilket land vi kommer fra, var det møtet med det norske som viste seg å være vanskelig. Utfordringene var ikke kulturbasert, men det menneskelige møtet med det norske, sier Sala.

Kvinnene i nettverket møtes til foredrag og kurs om alt fra helse til kronikkskriving.

– Vi ønsker å styrke minoritetskvinner på individnivå, delta i samfunnsdebatten og utfordre ukulturen noen kvinner lever i, sier Salamatu Winningah. Nettverket jobber også mot kommuner og fylkeskommunen for å styrke deres minoritetsperspektiv.

For Litt siden oppfordret hun ANs sjefredaktør til å få mennesker med utenlandsk bakgrunn fram i spaltene også i andre saker enn dem som gjelder innvandring. Det ble utgangspunktet for serien som starter i dag. Og Salamatu selv, eller Sala, som hun bruker til daglig, ble spurt om å være første kvinne ut. Du leser om henne på de to neste sidene.

Totalen på 4658 er mennesker med norsk personnummer. Asylsøkere er altså ikke med. For å bli regnet som bosatt i Norge må du ha oppholdstillatelse hvis du kommer fra land utenfor EØS-området. Du må ha fått oppholdstillatelse enten på grunn av arbeid, familieinnvandring, studier eller fordi du har fått flyktningstatus.

Av EØS-borgere er det bare våre nordiske naboer som kan komme til Norge uten å oppgi grunn. Alle andre EØS-borgere trenger heller ikke oppholdstillatelsen men må melde seg hos politiet og oppgi en grunn for innvandring, bekrefte at de har midler nok til å leve av eller at de har en jobb. Og alle – også de fra Norden – må registrere seg hos folkeregisteret og få et personnummer.

Polen topper lista over landbakgrunn for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Bodø:

  • Polen (483)
  • Somalia (407)
  • Eritrea (260)
  • Sverige (251)
  • Irak (242)
  • Litauen (238)
  • Russland (187)
  • Thailand (179)
  • Filippinene (153)
  • Afghanistan (136)
  • Danmark (94)
  • Etiopia (89)
  • Syria (88)
  • Estland (77)
  • Storbritannia (73)